tag:blogger.com,1999:blog-71667632944124917412024-03-13T02:56:07.551+01:00Fem måneder i Kenyamed Bibelen under armen og antibac i lomma.Unknownnoreply@blogger.comBlogger25125tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-43769768017427851402009-04-27T00:00:00.003+02:002009-04-27T01:10:43.398+02:00Livet i NorgeNo e det over to måneder sia eg kom heim frå Kenya, sjøl om det faktisk føles lengre. Kenya virker så fjernt, nesten som ein anna verden. Nåkke som det jo på ein måte e. For kulturforskjellene e enorme, og det merkes. Vil ikkje sei at eg fekk kultursjokk når eg kom tilbake til Norge, men det eg opplevde der nede har satt sine spor i meg, meir og mindre merkbare. Mest merkbart e nok forholdet mitt til penger. Der eg før kjøpte det eg hadde lyst til så lenge det va penger på kontoen, har eg no begynt å tenke over om eg virkelig treng det eg har lyst på. Og svaret e ofte nei. Eg e nok fortsatt ikkje flink nok til å gi til dei som treng det meir enn meg, men det e ein begynnelse.<br /><br />Før eg reiste frå Kenya såg eg for meg at når eg kom til Norge kom eg til å vere kjempeivrig med å fortelle folk om ka eg hadde lært og opplevd, så eg blei litt overraska når eg kom heim og ikkje klarte å svare på spørsmål om nettopp ka eg hadde lært og opplevd. Grunnen e nok at det rett og slett e for mange inntrykk, for mange opplevelser og for mange tanker på ein gang. Og eg trur ikkje eg har heilt fått sortert dei ennå. Eg har faktisk ikkje prøvd så hardt. For eg har det bra her i Norge, og det e så masse lettere å konsentrere seg om ting som skjer her enn å skru tida tilbake og sortere inntrykk frå Kenya. Sjøl om eg veit at eg burde gjort det, og eg vil gjere det. For eg lærte og opplevde så masse som eg vil ta med meg videre til Norge og bygge videre på her.<br /><br />Kenya dukker opp i tankene mine støtt og stadig, og enkelte ting savner eg, mens andre ting savner eg ikkje. Når eg tenker på alt eg opplevde så virker det så langt vekke. Det gjer ikkje så masse inntrykk på meg som det burde gjort. Men av og til merker eg det på kroppen. Som i dag når eg va på g2 i storsalen. Vi sang "Hosanna", ein sang som eg "oppdaga" teksten på først på DTS. Bridgen går sånn:<br /><br /><span style="font-style: italic;">Heal my heart and make it clean </span><br /><span style="font-style: italic;"> Open up my eyes to the things unseen</span><br /><span style="font-style: italic;"> Show me how to love like you have loved me</span><br /><br /><span style="font-style: italic;"> Break my heart for what breaks yours</span><br /><span style="font-style: italic;"> Everything I am for your kingdoms cause</span><br /><span style="font-style: italic;"> As I walk from earth into eternity<br /><br /></span>Sangen traff meg nesten like hardt i dag som den gjorde første gang eg sang den i Kenya<span style="font-style: italic;">. </span>Det e det Gud vil, at vi skal elske kvarandre sånn som han elsker oss. At vi skal gi videre av den kjærligheten. Når eg sang dette på møtet i dag begynte eg nesten å grine. På et par sekund kom ein haug med inntrykk, følelser og lærdommer frå Kenya tilbake. Det e gode minner. Problemet e bare at det e ikkje meininga at dei bare skal vere minner. Eg vil ikkje glømme dei for alt i verden. Så kom savnet til fellesskapet vi hadde på DTS. Den frie lovsangen der det va greit å danse, greit å stå i ro, greit å løfte hendene, greit å grine. På mange gudstjenester/møter her i Norge føler eg meg fanga. Ting e fastlagt, bygd opp etter et fast mønster der du blir sett på hvis du bryt dei uskrevne reglene. Men mest savner eg fellesskapet med mennesker som e så forskjellige frå meg, men som har den samme iveren etter å bli bedre kjent med Gud. Og eg blei bedre kjent med Gud nettopp ved å bruke tid sammen med disse menneskene. Eg merker savnet etter et lignende fellesskap her.<br /><br />Eg har det bra for tida. Har det eg treng for å leve et komfortabelt liv, nåkke eg på mange måter har gjort sia eg kom tilbake. Så e bare spørsmålet om det va derfor Gud ville ha meg til Kenya, for at eg skulle leve utenfor comfortsonen et halvt år for så å tre inn i den igjen? Tviler på det. For tross at eg har det veldig bra, så e eg faktisk ikkje heilt komfortabel med å ha det så bra. Kanskje på tide å ta ein opprydning i Kenyainntrykkene?Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-438276040270017812009-02-24T23:29:00.002+01:002009-02-24T23:32:25.675+01:00EG E HEIME!<div align="left">Har til no tilbrakt 37 timer i kalde Norge, og eg koser meg. Har for det meste bare slappa av og vore med Torbjørn og ikkje heilt bearbeida alt som har skjedd i Afrika, så trur ein meir utfyllende post får komme på sikt. Gler meg til å treffe alle sammen! :)</div>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-70555409455257974822009-02-10T09:18:00.006+01:002009-02-10T10:47:32.173+01:00OutreachOutreach e saa godt som over, og det har vore ein opplevelse baade paa godt og vondt. Mest godt, heldigvis. E utrulig vanskelig aa vite ka eg skal skrive no, for eg kunne sikkert ha skreve ei bok, men det skal eg spare daakke for. Ikkje har eg saa god tid heller. Saa faar proeve meg paa et lite sammendrag med hoeydepunkt.<br /><br />Dei to vekene etter Nakuru blei tilbrakt i Cherus (hvis daakke lurer paa kor i Kenya dei ulike plassene e, saa har eg ingen peiling. Soek paa et kart;) ). Det va dei desidert to kaldeste vekene eg har hatt i Kenya. Enkelte netter sov eg fullt paakledd med pysj, sokker og sjal, lakenpose pluss soveposen trekt over hodet, og naar eg vaakna om morningen trudde eg at eg va i Norge ein kald vinterdag, naar du ikkje vil staa opp, for det e for kaldt aa gaa ut av soveposen. Og enkelte dager gjekk vi kledd saann som dette, lag paa lag. Og vi fraus likevel...<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFN_5MWeI/AAAAAAAABN4/3X2uuDXfm08/s1600-h/DSCN0952.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 240px; height: 320px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFN_5MWeI/AAAAAAAABN4/3X2uuDXfm08/s320/DSCN0952.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301094343183718882" border="0" /></a><br />Mosjon e naakke eg faar veldig lite av her i Kenya, men ein av dagane i Cherus bestod stort sett av gaaing, gaaing og meir gaaing. Opp og ned fraa et fjell, og innimellom gjekk vi doer til doer-evangelisering og va med paa ei cellegruppe. Syns aa huske at eg skreiv litt skeptisk om doer til doer i et tidligere innlegg, og eg e fortsatt ikkje overbegeistra. Men vi har gjort det masse under outreach, og har endelig begynt aa forstaa at det e ein god maate aa evangelisere paa her. Folk e utrulig aapne, og naar det kjem til gjestfrihet saa har vi nordmenn alt aa laere av kenyanerne. Mens vi nekter aa sleppe inn naakken med mindre vi veit kem dei e og stoler paa dei, saa treng du bare aa sei hei her foer du blir invitert inn i stua til ein prat. Har hatt fleire opplevelser der vi har blitt leda til hus der det bor folk som lenge har hatt lyst til aa ta imot Jesus, men dei har aldri visst kordan dei kan gjere det, og har aldri hatt naakken aa snakke med.<br /><br />Ein anna ting vi har gjort ein del av e childrens ministry, som stort sett gaar ut paa aa besoeke diverse primary schools, dele elevene inn i grupper og ha leiker, bibelundervisning, sanger og diverse anna moro med dei. Veldig kjekt, og veldig slitsomt! Og fraa mitt perspektiv ser ting ofte saann ut...<br /><br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFB_0R1KnI/AAAAAAAABNQ/JVp6CMfrKWY/s1600-h/DSCN0905.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 240px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFB_0R1KnI/AAAAAAAABNQ/JVp6CMfrKWY/s320/DSCN0905.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301090801012779634" border="0" /></a><br />Vi har og jobba masse med ungdom, naakke eg trives veldig godt med, sjoel om opplegget her ikkje alltid e det beste. Stort sett har ein dag med youth ministry inkludert aa vise dei film, naakke som i utgangspunktet e ein bra ting, men ikkje naar filmen e til aa grine av. Filmen vi har vist mest e om abort. Kjempeviktig og aktuelt tema. Problemet e bare at filmen handler om ei jente som blir gravid med kjaeresten, faar tips av ei venninne om aa ta abort, men etter aa ha sett grusomme bilder av ka som skjer under ein abort, bestemmer seg for aa beholde ungen. Slutten paa filmen e at denne jenta faar et tilnaerma perfekt liv med god jobb og masse penger, mens venninna, som tidligere hadde tatt abort faar et grusomt liv. I tillegg e filmen utrulig daarlig laga med elendige skuespillere. Ikkje veldig realistisk, og ikkje bra aa framstille det som om at ikkje abort = perfekt liv. Men men. Nok om det. Vi fekk i alle fall naakken gode samtaler med ungdommene. Tre dager besoekte vi IDP-camps, naakke som va veldig spennende. IDP-campene blei oppretta etter all volden etter presidentvalget i fjor. Cherus blei veldig ramma av kraesj mellom ulike stammer, og dei fleste fraa stammen Kikoyo blei frastjelt alt dei hadde, nedbrent husene sine, og mange blei drept. Dei som overlevde bor no i IDP-camps som bestaar av telt som bl a Unicef har satt opp. Det e meint aa vere midlertidig, men dei fleste kan ikkje flytte tilbake til der dei kjem fraa, paa grunn av at dei mest sannsynlig vil bli drept. Saa det va veldig spesielt aa jobbe blant dei.<br /><br />Fraa Cherus reiste vi videre til Kapsoit, der eg hadde den desidert hardeste veka eg har hatt sia eg kom til Kenya. Heimlengselen slo inn for fullt, og det hjalp ikkje paa at vi bodde trangere enn foer, maten va lite variert og ministry bestod stort sett av doer til doer, open air meetings og revival meetings, som e dei tre typene ministry eg slit mest med. Men eg kom meg gjennom veka, og videre til Muhoroni, der vi va sist veke. Fekk et spark i baken av Gud, om at eg maa slutte aa droemme om Norge heile tida og faa naakke ut av den siste veka paa outreach. Det blei ei bra veke baade naar det gjeld ministry og ellers. Fekk litt trim og, daa vi maatte hente alt vatn til drikke, dusjing, klesvask og matlaging i ei elv et stykke unna.<br /><br />Generelt har leveforholdene vore ekstremt basic. Maten vi et varierer stort sett mellom ugali, ris, boenner, poteter og av og til kjoett og chapati. Store deler av outreach har eg sove paa ei tynn matte paa golvet, og resten har eg delt seng med Sarah, og daa e det ikkje snakk om dobbeltseng. Nei, det e enkeltseng som sekk ned paa midten.. Artig:P Hull i bakken-do har etter kvart blitt ein vane, og standarden paa dusjene e heller ikkje alltid naakke aa skryte av. Til tider har levemaaten vore ganske utfordrende og tankene har lett floege til luksusen i Norge, men stort sett vil eg sei at det har gaatt veldig bra. Og eg har laert utrulig masse av det. Men maa aerlig innroemme at det skal bli fantastisk aa komme til Norge etter det her...<br />Her e dusjen vaar i Muhoroni:<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://3.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFNh_ZX3I/AAAAAAAABNw/lKPcen0NJ6k/s1600-h/DSCN1135.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 240px; height: 320px;" src="http://3.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFNh_ZX3I/AAAAAAAABNw/lKPcen0NJ6k/s320/DSCN1135.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301094335156674418" border="0" /></a><br />Senga til meg og Sarah i Kapsoit:<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFNYswDyI/AAAAAAAABNg/5yPXYtN8kfI/s1600-h/DSCN1066.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 240px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFNYswDyI/AAAAAAAABNg/5yPXYtN8kfI/s320/DSCN1066.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301094332662550306" border="0" /></a><br />No e eg i Kisumu, tilbake i sivilisasjonen etter 4 veke i bush bushen. Denne veka e debrief-veke, naakke som inneber masse avslapping, gjennomgang av ka som har skjedd paa DTS'en, god mat, og bursdagen min som e i dag;) Mandag reiser vi tilbake til basen, der vi har et par dager fri og saa e det graduation fredag den 20. Den 23. kl 10.30 lander eg paa Gardermoen, og etter tre dager i Oslo kjem eg heim til Frekhaug! Alle maa komme i ''velkommen heim til Stine/hadebra til Tonje og Benedicte-fest'' i misjonshuset i Knarvik den 28. Forventer aa treffe masse folk daa:)<br /><br />Til slutt, et par bilder av folka eg heng mest med her:<br /><br />Alle jentene paa DTSen:<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFB_ulbnoI/AAAAAAAABNI/yERENzLfGkI/s1600-h/DSCN0858.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 240px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFB_ulbnoI/AAAAAAAABNI/yERENzLfGkI/s320/DSCN0858.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301090799484378754" border="0" /></a><br />Mine gode venner, Sarah og George:<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFNi0ezfI/AAAAAAAABNo/Rl4RZDrCgxI/s1600-h/DSCN1080.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 240px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFNi0ezfI/AAAAAAAABNo/Rl4RZDrCgxI/s320/DSCN1080.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301094335379328498" border="0" /></a><br />To fantastiske kenyanere, Fred og Maurice:<br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://4.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFNbw3_OI/AAAAAAAABNY/0okZ9Yw0l8M/s1600-h/DSCN1049.JPG"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 240px;" src="http://4.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SZFFNbw3_OI/AAAAAAAABNY/0okZ9Yw0l8M/s320/DSCN1049.JPG" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5301094333485153506" border="0" /></a>Gler meg masse til aa komme heim og vise daakke mange fleire bilde:)Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-17739073325495871222009-01-10T11:55:00.000+01:002009-01-10T12:40:03.382+01:00Veka i NakuruFoerste veke av outreach e saa godt som over, og det har vore spennende. Vi bor i Nakuru som e ein middels stor by, i et litt shabby omraade der vi maa ha eskorte av guttene for aa gaa heim til jentene sitt hus om kvelden. Men dei har internettcafe, saa daa e eg fornoeyd. Daakke og regner eg med.<br /><br />Dei to foerste dagene her tok vi det ganske med ro. Onsdag besoekte vi ein skule i slummen, der det va ca 100 elever som enten e foreldrelause eller kjem fraa ekstremt fattige familier. Vi viste dramastykke til dei, fortalte bibelhistorier og leika med dei, og det va utrulig kjekt aa sjaa kor lett det va aa glede dei. Dei va overlykkelig naar dei scorte et maal i fotball og lo masse naar vi fortalte historier. Kontrasten kom neste dag, daa vi va paa ein primary school med 400 elever fraa meir velstaaende familier. Disse ungene/ungdommene hadde ein heilt anna instilling, kjeda seg lettere, og va veldig vanskelig aa ha kontroll over. Det fortell litt om kor masse meir du tar ting for gitt med ein gang du har litt meir. Det e naakke vi boer tenke over i Norge...<br /><br />Ellers kjem eg ikkje utenom at eg e drittlei av unger (og voksne!) som roper mzungo etter meg, Lisa og Sarah (vi e dei einaste vestlige igjen paa DTSen) overalt kor vi gaar. Sjaa for deg at ein moerkhuda person besoeker ein plass i Norge der det ikkje e saa mange utlendinger, og dei som bor der roper "svarting" etter han. Trur dei fleste kan tenke seg til at det ikkje hadde blitt saa godt mottatt. No e ikkje mzungo et like gale uttrykk som svarting, men det gaar ut paa det samme, og det doemmer folk etter hudfargen. Og det e saa utrulig unoedvendig aa rope det etter oss uten naakken anna grunn enn at vi e kvit. (aaa, e vi kvit? DET har vi ikkje lagt merke til...) Saa vi e ganske fed up. Paa primary school paa torsdag satt eg og Sarah paa ein benk og prata. Fem minutt etter e vi omringa av over 100 unger som prater swahili, peiker, ler og foelger med paa kvar bevegelse vi gjer. Veit at dei ikkje meiner naakke gale med det, men det e utrulig slitsomt aa vere annerledes overalt der vi gaar. Ein anna ting som e nesten like irriterende e at alle unger vi moeter paa seie "how are you?" og det e greit nok i seg sjoel, men naar vi svarer "fine" eller naakke i den dur, saa svarer dei med "how are you?" og saann kan dei holde paa til dei har spurt 20 ganger. Og hvis det e 10 unger der som spoer paa ein gang, saa blir det rett og slett litt masse. Trur ikkje dei heilt forstaar at naar du har svart fine ein gang, saa e det ikkje noedvendig aa spoerre igjen et sekund etterpaa...<br /><br />I gaar hadde vi et interessant besoek i ei kirke. Gudstjenesten varte i 4 timer, og eg va saa troett og lei at eg ikkje fekk med meg saa masse av det som skjedde. Eg sov faktisk 10 minutt av preika, og eg satt paa utstilling framme med alteret, saa det saag sikkert veldig bra ut:P Men eg gjekk tydeligvis glipp av ganske masse, for etterpaa kunne George fortelle meg at det hadde vore ei dame som forlot gudstjenesten i protest, pluss to damer som gjekk crazy og snakka kikoyo og hylte og jamra seg (eg gjekk ikkje glipp av det, men forsto ingenting av ka som skjedde). Grunnen va visst at dette va ei veldig konservativ kirke, der alle damene hadde dekka til hodet og haaret, naakke vi ikkje hadde gjort. Damer har heller ikkje lov aa snakke i kirka (takk Paulus), naakke vi gjorde ganske masse. Og i kirka satt damer paa ei side og mennene paa ei anna, og dei "viktigste" mennene satt framme med alteret, der eg og naakken av dei andre fraa DTSen og satt, naakke som visst va feil. Fant vi ut etterpaa. Saa vi braut visst dei fleste reglene i den kirka ubevisst. Det som va konge va at paa slutten av gudstjenesten bestemte pastoren seg for at disse reglene maatte dei bli kvitt, saa fraa no av kunne damene gaa og ordne seg paa haaret og kvitte seg med skautene, og dei skal faa lov aa snakke i kirka! Saa eg e gla vi braut dei reglene! No e eg ganske konservativ sjoel, men det faar vere maate paa... Kirkene her i Kenya e mannsdominerte nok fraa foer om ikkje damene skal maatte sitte i ro og ikkje faa lov til aa gjere naakke ut av seg.<br /><br />I dag reiste George, Sarah og eg til Filadelfia, et barnehjem/skule i Nakuru som eg besoekte for to aar sia med Fredtun. Eg har et fadderbarn der, og eg hadde snakt med ledelsen om aa komme og besoeke han i dag. Men TIA (this is africa. masse brukt uttrykk her...), naar vi kom der, va ikkje han der. Saa eg la igjen ein lapp og ein liten presang, og haaper aa faa besoeke han neste gang i Kenya. Litt trist, men men.<br /><br />Det e litt av det eg har opplevd denne veka. Gleder meg til aa komme heim, saa eg kan fortelle daakke alt eg gloemmer aa skrive her. Dei to neste vekene skal vi vere i bush bushen, og eg kan nesten garantere at eg ikkje har internett. Vi har ikkje stroem, saa kan vere ein smule vanskelig aa faa tak i meg. Men eg kan i alle fall svare paa sms. Blir spennende...Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-24569849853507342062009-01-04T14:08:00.000+01:002009-01-04T14:10:13.989+01:00Info om outreach<p class="MsoNormal">I maaro reiser eg altsaa paa outreach. Trur egentlig ikkje eg har fortalt saa masse om ka som skal skje, saa daa passer det jo fint aa gjere det no. For dei som ikkje veit ka outreach e i det heile tatt, saa e det altsaa andre <st1:state st="on"><st1:place st="on">del</st1:place></st1:State> av DTSen. Foerste del e lecture phase, som e klasseromsundervisning, og denne e eg altsaa ferdig med no. Har vore utrulig masse bra undervisning, og eg har laert masse, foerst og fremst om Gud, men og om meg sjoel og om folk rundt meg. Saa no e vi komt til andre <st1:state st="on"><st1:place st="on">del</st1:place></st1:State>, outreach, der vi reiser vekk fraa basen for a drive evangelisering, vere litt misjonaerer. Dei fleste DTSer reiser til et anna land paa outreach, men vi forblir i <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region>. Litt kjipt paa ein maate, det hadde vore kjekt aa jobba blant ein ny kultur, men paa ein anna maate e det bra aa faa jobbe blant folket vi har bodd i same land som i tre maaneder. For ja, eg har bodd i <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region> i tre maaneder, men vi har ikkje faatt muligheten til aa jobbe tettere paa folk og skape baand med folk her ennaa. Maaten vi skal evangelisere paa e blant anna gjennom ungdomsmoeter, sport (fotballkamper o.l), besoeke barnehjem og skuler og hjelpe til med det som trengs, revival meetings og gudstjenester. </p> <p class="MsoNormal">Vi veit ikkje saa veldig masse detaljer om ka som skal skje, men eg <st1:state st="on"><st1:place st="on">kan</st1:place></st1:State> proeve aa skrive litt om ka og kor vi skal, saann at daakke har litt peiling paa ka eg driv med. </p> <p class="MsoNormal">5-11. januar: Vi skal vere i Nakuru, som ligg ca tre timer nordvest for <st1:city st="on"><st1:place st="on">Nairobi</st1:place></st1:City>. Eg va i Nakuru i 2007 naar eg va paa tur med Fredtun. Daa besoekte vi et barnehjem der, og eg har et fadderbarn der som eg haaper paa aa faa besoeke. Det vi skal gjere i Nakuru e bl.a. barnehjemsbesoek (trur ikkje det e det samme barnehjemmet som eg va paa sist gang), besoek paa barneskule og vere med paa diverse gudstjenester.</p> <p class="MsoNormal">12-25. januar: Vi reiser til Keses, som eg ikkje heilt veit kor e. Her skal vi ha cellegrupper i ei lokal kirke, besoeke high schools, og spille fotballkamper. Vi skal og jobbe i naakke som heite IDP camps. IDP staar for internally displaced people, og eg maa aerlig inromme at eg veit veldig lite om ka det e og ka vi skal gjere der. Veit vi skal jobbe med bl.a aa skape fred mellom stammer som ikkje heilt kjem overens, saa det kan bli spennende. Vi skal vere her i to veke, og saa vidt eg veit saa har vi ikkje elektrisitet der vi skal bo, saa om du ikkje faar kontakt med meg i loepet av disse vekene, saa veit du koffor:)</p> <p class="MsoNormal">26. januar – 1. februar: Denne veka skal vi vere i Kamsoit (trur ikkje den skrivemaaten e heilt riktig.. men men). Her skal vi virkelig ta heilt av, med vekkelsesmoeter, open air meetings, ungdomsmoeter, gudstjenester og doer til doer-evangelisering. Tipper naakken fekk negative assosiasjoner til Jehovas vitne av sistnevnte. Men daa skal det seies at doer til doer-evangelisering her blir tatt i mot paa ein heilt anna maate enn i Norge. Det e meir vanlig her, og i steden for aa bli moett med ei doer i fjeset, saa inviterer dei deg inn til ein kopp med te og ein god samtale. Maa likevel sei at eg foreloebig ikkje e heilt komfortabel med denne maaten aa gjere ting paa. Men det <st1:state st="on"><st1:place st="on">kan</st1:place></st1:State> ha med at sist eg gjorde det va eg den einaste ikkje-swahili-snakkende personen, og alt foregjekk paa Swahili, saa eg blei litt skremt. Men det kjem seg nok. </p> <p class="MsoNormal">2-8. februar: Vi skal vere naer Kisumu, som e vest i <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region>. Veit lite om programmet, anna enn at vi skal besoeke diverse skuler og ha litt moeter. Vi skal bo i huset til ei av dei som jobber her paa basen, og forhaapentligvis faar vi besoekt heimene til naakken av DTS-studentene som kjem fraa Kisumu. Saa det blir kjekt:)</p> <p class="MsoNormal">9-16. februar: Evalueringsveke der vi skal gaa gjennom ka vi har opplevd og laert i loepet av DTSen, og bli forberedt paa livet etter DTS. Det e foreloebig ikkje bestemt kor vi skal vere. Ellers saa har eg bursdag denne veka;)</p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">17. februar reiser vi tilbake til basen, der dei neste dagene gaar med til forberedelse til graduation, som e 20. februar. </p> <p class="MsoNormal">…og 23. februar kjem eg heim! Hjelpes.. Det e ikkje lenge til altsaa! </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Det va litt om ka som skjer framover. Vi treng virkelig forboenn for outreachen. Denne veka har vore forberedelse til outreach, og den har vore veldig utfordrende. Som naakken har faatt med seg, saa reiste Chanee fraa <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">USA</st1:place></st1:country-region> som eg bodde paa rom med heim for to veke sia. Ho har moett utfordring paa utfordring sia ho kom til <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region>, og til slutt blei det nok. Saa det va veldig trist. Og i gaar bestemte Zach, ein av dei eg va paa juleferie med, seg for aa reise heim. Va mange ting som spilte inn der og, men den avgjerende faktoren e at han har ei tante som han har et naermt forhold til som har kreft, og har faatt 6-8 veke aa leve. Han reise i loepet av neste veke, saa det betyr at vi e bare tre vestlige igjen her. Naakke som ikkje e et problem i seg sjoel, men som <st1:state st="on"><st1:place st="on">kan</st1:place></st1:State> bli veldig utfordrende. Skal ikkje begynne aa legge ut om det her, men for aa sei det kort, saa e det ikkje alltid like lett aa vere kvit her. Det har og skjedd diverse andre ting i teamet her den siste veka som har vore utfordrende, saa det e lett aa merke at det e krefter i sving som jobber mot at vi skal bli et sammensveisa team som har fokus paa Gud. </p> <p class="MsoNormal">Med andre ord saa har eg utfordrende veker framfor meg. Saa husk aa ta meg og teamet med i boenn, og be for beskyttelse mot alle farer vi <st1:state st="on"><st1:place st="on">kan</st1:place></st1:State> moete paa og mot sjukdom. Takk for all forboenn saa langt:) </p> <p class="MsoNormal">Det faar vere nok for no. Som sagt, saa blir eg veldig gla for litt oppdateringer fraa Norge innimellom! Veit ikkje om eg har internettilgang i loepet av outreach, men hvis eg har saa skal eg komme med ein liten oppdatering.</p>Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-16999397002222083242009-01-03T13:27:00.005+01:002009-01-03T13:31:28.410+01:00RettelseEtt eller anna e gale med mitt nye simkort, saa eg maa rett og slett gaa tilbake til det gamle nr mitt. Jepp, det eg ba daakke om aa slette i forrige post. Problemet e at eg ikkje mottar meldinger fraa utlandet, har ikkje peiling paa koffor. Saa lagre dette nr igjen, og bruk det hvis du vil ha tak i meg:<br /><br /><span style="font-weight: bold;font-size:180%;" >+254711100005</span>Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-28485317982180719222009-01-02T11:55:00.002+01:002009-01-03T13:26:59.478+01:00Saann reint praktisk...Siden eg reiser paa outreach paa mandag, og dermed har begrensa tilgang paa internett, e det greit aa vite kordan det e mulig aa kommunisere med meg. For all del, fortsett aa send mail og kommenter paa bloggen, eg faar lest det, bare kanskje ikkje med ein gang.<br />Ein ting som kan vere greit aa vite e at eg har faatt nytt mobilnr.<br />Altsaa, <span style="font-size:130%;">nytt mobilnr:</span> <span style="font-size:180%;">+254738173210</span><br />Billigere aa bruke for meg, samme pris for daakke. Saa slett det gamle (det kenyanske altsaa, ikkje det norske), og lagre dette:)<br /><br />Mobil e altsaa den greieste maaten aa holde kontakten med meg. SMS koster ikkje masse verken for daakke eller meg. Ellers saa blir eg overlykkelig for ein telefon i ny og ne og! Daa fins det ein fantastisk ting som heite lebara telefonkort som kan bestilles fraa lebara.no eller kjoepes diverse utvalgte plasser. Bare sjekk internettsiden eller snakk med Torbjoern. Hvis du ringer fraa hustelefon med det kortet kan vi prate i ca 90 min for 100 kr, og det seie ikkje eg nei takk til:) Hvis du e veldig gnien, e det mulig at eg kan ringe deg, men daa maa du spoerre veldig fint;)<br /><br />Ellers e mailadressen min fortsatt stini_87@hotmail.com ,<br />og postadressen:<br />Stine Karin Furuskjeg<br />Youth with a Mission<br />P.O. Box 59443<br />00200 Nairobi<br />Kenya<br /><br />Skal proeve aa faa inn litt info om outreach foer eg reiser. Kan bli vanskelig, siden eg veit veldig lite sjoel, bortsett fraa at vi skal vere for det meste i sentral og vest-Kenya. Men skal proeve i alle fall. Men det faar bli ein anna dag!Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-17398169187499478892008-12-27T15:49:00.002+01:002008-12-27T15:55:19.952+01:00Jula i Kenya<p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">ADVARSEL</span>: Laaangt innlegg! Hvis du bare e ute etter aa lese kordan jula mi va, hopp til 24. desember ;)<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Saa var plutselig juleferien nesten over. Ja, for juleferien her paa DTSen varer bare til og med i maaro. Ferien har vore kort, men innholdsrik. Men innholdrik paa alle andre maater enn jula i Norge. For det har vore ekstremt lite som har minna om jul. Det naermeste eg har komt julestemning va naar eg lukta oppi pepperkakeboksen som Torbjoern, Ingvild og Regine kom med... <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Har ekstremt masse eg sikkert skulle ha skreve no, og for aa faa med mest mulig, mest mulig systematisk, saa trur eg rett og slett at eg skriv det dag for dag. Sjekk ut Ingvild sine bilder paa facebook og, for aa faa et bedre bilde av det som skjer. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">11. desember</span><o:p></o:p><br />For aa begynne der besoeket mitt kom. Dei kom strengt tatt foer juleferien, men det e for viktig til aa skippe. For det va konge aa faa besoek! (ikkje at det kom som naakke sjokk paa naakken daa men...) Dei kom til den norske skulen tidlig paa morningen. Eg va paa minioutreach i Nyeri, men tok turen til den norske skulen for at dei skulle sleppe aa ta seg fram i Kenya aleine dei foerste dagene her. Og selvfoelgelig mest fordi at eg ikkje klarte aa vente til outreachen va over for aa sjaa Torbjoern igjen:) Etter en lykkelig gjenforening slappa vi av med god mat, basseng, varm dusj og kortspill. <o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">12. desember</span><o:p></o:p><br />Etter ein veldig mjuk start paa Kenyatilvaerelsen til Torbjoern, Ingvild og Regine (heretter kalt TIR), va det no tid for aa oppleve the real Kenya. Dei skulle vere med meg den siste helga av minioutreachen. Foerste utfordring va turen fraa Nairobi til Nyeri. Eg har tidligere beskreve kordan ein tur med matatu, som e det mest vanlige transportmidlet her, kan vere. I dag va nok ikkje den verste turen, men sammenligna med busser i Norge, saa va nok dette ein opplevelse. Litt verre va det naar vi kom til Nyeri town og vi maatte over i ein anna matatu. Vi visste ikkje kor vi va, kor vi skulle, og det e ikkje et godt utgangspunkt naar vi e mzunguer som e synonymt med penger her. Og alle proever aa faa oss til aa ta akkurat deira matatu for aa tjene penger. Om vi skal til den samme plassen som dei spiller ikkje saa stor rolle... Heldigvis va det ein som hjalp oss aa komme inn paa den rette. Men det va ikkje bare lett. Foerst maatte vi skvise oss inn, og Regine maatte sitte paa fanget til Ingvild. Det gjekk ikkje saa bra, saa vi flytta oss til andre seter, og vi endte med aa vere over 20 personer i matatuen der det e lov (og plass) til maks 14 personer. Paa toppen av det heile fekk Ingvild plassert ein unge paa fanget. Heldigvis va det ein kort tur, men va godt at dei fekk oppleve litt skikkelig kenyansk kultur ;)<o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Vel framme i Nyeri fekk vi med oss et heller kjedelig og langdrygt vekkelsesmoete, foer TIR fekk helst paa dei andre fraa DTSen. Torbjoern blei innkvartert i hus med taleren for veka, DTS-lederen og diverse andre, mens eg, Regine og Ingvild skulle sove hos pastoren i den lokale kirka. Trur ikkje eg skal begynne aa legge ut om det ein gang, for daa blir dette alt for langt. Og saa maa jo eg spare litt til aa fortelle folk naar eg kjem heim igjen. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">13. desember</span><o:p></o:p><br />I dag spilte vi (YWAM) fotballkamp mot et lokalt fotballag. I, R og eg sto paa sidelinja og fulgte med paa kampen. T va med og spilte det foerste kvarteret, og han va flink, sjoel om han ikkje vil inroemme det sjoel:) <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Paa ettermiddagen va det nytt vekkelsesmoete, som va litt meir action i enn i gaar. Det e jo ikkje naakken hemmelighet at moeter i Afrika generelt e litt meir livlig enn i Norge. Nordmenn e generelt veldig sjenert og stive naar det kjem til dansing. Dette inkluderer min kjaere Torbjoern, men paa dette moetet va til og med han med og svingte seg til rytmene.<o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">14. desember</span><o:p></o:p><br />Siste dag av outreach inneholdt frokost og gudstjeneste, naakke som i Norge ikkje ville tatt saa veldig lang tid aa faa unnagjort. Men dette e Kenya, ikkje e Norge. Trur samtlige av oss nordmenn satte ny gudstjenesterekort i dag: 4,5 timer. Ja, du leste rett, fireogenhalv time! Det e til og med i lengste laget for kulturvante meg. Etter gudstjenesten va det tid for bildetaking, adressenedskriving og farvel, foer vi skviste oss inn i ein buss og kjoerte til basen.<o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Har ikkje skreve naakke saerlig her om sjoelve outreachen, og det e egentlig litt med vilje, for det e alt for masse aa sei. Hvis du e veldig nysgjerrig, saa faar du spoerre:) Kan bare sei at det va utrulig bra! Ga ein veldig god forsmak paa hovedoutreachen. Blei utfordra paa mange maater, f.eks gjennom arbeid med unger, ungdom og gjennom bra undervisning. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Outreach va veldig bra, men va godt aa komme heim til basen. Trur det va godt for besoeket og, etter ei heller hard helg i Nyeri;)<o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">15-19. desember</span><o:p></o:p><br />TIR hengte seg paa i siste undervisningsveke paa DTSen. Temaet e missions og evangelism og talerene va Martha og Ingrid fraa USA. God og relevant undervisning baade for oss paa DTSen og for TIR, saa dei valgte ei god veke aa komme. Dei fulgte stort sett det vanlige DTS-livet heile veka, naakke som inneholdt bl.a. dusjing i boetter, klesvask for haand, chapatilaging, lovsang og forboenn, unoedvendig lange infomoeter, merkelig mat og sosialt liv. Onsdagen va unntaket, daa dei tok turen til Nairobi og fekk med seg safari, mating av babyelefanter og giraffkyssing. <o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">20. desember</span><o:p></o:p><br />Den store shoppingdagen vaar som blei meir dramatisk enn planlagt, daa Regine besvimte paa grunn av at ho hadde faatt i seg for lite vaeske. Heldigvis kom ho seg igjen. Det meste av dagen blei brukt paa masaimarkedet, et marked der dei selger alle mulige souvenirer til hoegest mulig pris, spesielt hvis du e mzungu. Heldigvis va Lillian som e kenyaner med oss og hjalp til med prutingen. Kjoepte masse fine ting, litt til daakke heime, og litt til meg sjoel. Kjoepte faktisk tromme! Utfordringen blir aa faa den med meg heim, men det ordner seg vel... <o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">21. desember</span><o:p></o:p><br />Shoppa videre i dag, paa Nakumatt, som e ein svaer butikk der dei har omtrent alt. Til og med conversesko, saa eg maatte jo selvfoelgelig ha meg et par. Mange tusen shilling fattigere tok vi turen til den norske skulen, for aa avslutte der vi starta. Etter det obligatoriske badet i bassenget og litt avslapping kom Zach, Sarah og George, som eg skal reise paa juleferie med, pluss Chanee. Vi hadde kjoekkenet paa gjestehuset tilgjengelig, og det utnytta vi til det fulle. Vi laga kylling med pasta og diverse sauser til middag, og til dessert hadde vi Toro brownies med melkesjokoladenonstop! Tusen takk til Tonje, Linda og Torbjoern som brakte meg ingrediensene, det va rett og slett himmelsk! (at maten kom opp igjen dagen etterpaa treng vi ikkje legge saa stor vekt paa, for det va verdt det). <o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">22. desember</span><o:p></o:p><br />Tida sia TIR kom har virkelig floege. Foeles som om dei kom for naakken dager sia, og no skal dei reise igjen. Blei et hardt og taarevaatt farvel. Heldigvis skulle eg ikkje tilbringe jula paa basen, daa trur eg at eg hadde blitt sproe, for der e det nesten folketomt og veldig stille. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Her starter altsaa juleferien min. Sarah fraa England, Zach fraa USA, George fraa Kenya og Stine fraa Norge paa tur i Afrika. Planen e aa leie bil, kjoere fraa Nairobi til Amboseli national park som e soer i Kenya, campe i telt der to netter, kjoere tilbake til Nairobi, og tilbringe to netter paa hotell der. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Etter mange timers venting fekk vi tak i ein bil, ein liten toyota funcargo som skulle frakte oss rundtomkring. Dei som har litt peiling paa biler veit at denne bilen e av dei lavaste du faar tak i, og at det kanskje ikkje e det smarteste paa afrikanske veier. Men lommeboekene vaare og eventyrlysten vaar stemte for den bilen framfor ein firhjulstrekker, saa vi satte avgaarde. Og dette e ikkje for aa skremme naakken der heime, men du merker virkelig ikkje kor crazy trafikken her e foer det e naakken du kjenner som kjoerer bilen og du veit at du maa betale hvis bilen blir oedelagt. Heldigvis va veien soerover overraskende god og med lite trafikk, saa det gjekk bra, men i Nairobi-omraadet e det rett og slett fullstendig galskap. Trur ikkje mange av sjaafoerene her ville faatt foererkort i Norge for aa sei det saann. Men nok om det. Vi kom til Namanga, som e med grensa til Tanzania, ut paa ettermiddagen. Vi fortsatte paa veien til Amboseli. Veien her va HUMPETE, saa skraping i understellet paa bilen blei etterkvart ein kjent lyd. Etter 1 og ein halv times kjoering stoppa vi og spurte et par masaier om kor langt det va igjen. Til vaar overraskelse sa dei at vi bare va halvveis. Seinere fant vi ut at det va loegn, men det visste jo ikkje vi daa, saa vi diskuterte litt fram og tilbake, fant ut at vi hadde ikkje nok bensin til resten av turen til Amboselig og tilbake, snudde og kjoerte tilbake. Bomtur med andre ord, men vi fekk sett litt av Kilimanjaro, diverse dyr, og ein flott solnedgang, saa vi va fornoeyd. Og vi e jo paa ferie og har det ikkje travelt!<o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Tilbake i Namanga fant vi ingen plass der dei hadde telt, saa vi endte opp paa ein lodge der vi slappa av med kortspill, brus og skive med leverpostei. <o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">23. desember</span><o:p></o:p><br />Hadde absolutt ingen planer for dagen, saa vi gjekk oss ein tur, slo oss ned paa ein bakketopp og prata og leste litt. Fant oss ein billig og knallgod lunch: biff, kaal, skumawiki, saus, 2 chapati og 2 brus til knappe 25 kr. Saa fant vi ut at vi ville sjaa om det gjekk an aa komme seg over grensa til Tanzania, naakke vi ikkje hadde saerlig tru paa, siden du maa betale 50 dollar for aa komme inn i Kenya, pluss at ingen av oss hadde passe med seg. Men det gjekk knirkefritt, saa vi tok ein spasertur inn i Tanzania. Artig aa plutselig ha et til land paa lista over besoekte land, saann heilt uplanlagt. Vi likte oss saa godt der at vi tok med oss bilen over grensa og fant oss et motell der vi overnatta for 100 kr totalt for alle 4, inkludert frokost. Ikkje verst. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Eg maa vel og nevne at eg kjoerte bil i dag, for foerste gang i Kenya, for foerste gang med automatgir, paa venstre side av veien. Og det gjekk bra! Ta det med ro mamma, eg har ikkje planer om aa kjoere meir her. Og der eg kjoerte va det veldig rolig:) E George som kjoerer det meste av tida, og han e vant til afrikanske veitilstander. <o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">24. desember</span><o:p></o:p><br />Julaften! Hmm.. Sikker? Foeles virkelig ikkje saann. Uten tvil den minst julete julaften i mitt liv. Vaakna opp i et varmt, trang rom i Tanzania sammen med dei tre andre. Aat ein enkel frokost med egg, lyst broed og kaffi, og satte oss i bilen for aa kjoere til Nairobi. Vi skulle bare fylle bensin foerst. Problemet va bare at den einaste bensinstasjonen i Namanga va tom for bensin, og vi fekk beskjed om at den naermeste stasjonen va 80 km vekke, naakke vi ikkje hadde nok bensin til. Men vi hadde ikkje andre valg enn aa kjoere og be om at det skulle skje et krukka-som-aldri-gjekk-tom-under. I tillegg til litt andre smaaproblemer med bilen, som at den hoppa ut av gir, fekk Jesus masse oppmerksomhet dei foerste milene. Heldigvis fant vi ein bensinstasjon tidligere enn planlagt, saa vi fekk fylt opp tanken. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Videre proevde eg aa faa det til aa gaa opp for meg at det e julaften, saa vi satte paa Sarah sin juleCD og sang for full hals. Men det gjorde bare ting meir surrealistisk. Sjaa det for deg: To europeere, ein amerikaner og ein kenyaner kjoerer rundt paa kenyanske veier og ser paa sebraer og har vinduet fullt aapent paa grunn av varmen, synger jingle bells og et norsk julesjokolade. E naakke som kraesjer litt der altsaa. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Etter ein traumatisk trafikkork, ein liten tur innom basen for aa pakke om, og endaa meir trafikkork inn til Nairobi fant vi han vi leide bilen av og leverte den tilbake. Heldigvis va det ikkje naakke alvorlig gale med bilen, saa det gjekk fint. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Saa tok vi turen til ein shabby frisoersalong i et falleferdig kjoepesenter i sentrum av Nairobi, der George kjenner eigeren. Der fekk eg og Sarah fletta haaret vaart. Paa julaften. Midt i flettinga gjekk stroemmen, men det stoppa ikkje dei. Dei tente et stearinlys og fortsatte. Blei ferdig i 8-tida, saa daa forflytta vi oss til naakke som foeltes som ein anna verden: hotel intercontinental, der vi skal bo til fredag. Vi har naturlignok ikkje raad til aa bo her, for dette e et dyrt hotell, men faren til Zach fant ut at han ville spandere hotellopphold i Nairobi paa oss. Vi saag for oss et billig hotell, for alt e luksus for oss, men han booka oss inn paa et av dei fineste hotellene i landet. Og ikkje nok med det, han booka oss inn pa club intercontinental, naakke som e ein slags foersteklasse. Det vil sei bedre og stoerre rom, bedre service, og et eget club intercontinental-rom der vi faar knallgod frokost, og der det e sofaer, stor TV, aviser, blader, og ubegrensa gratis brus, kaffi, frukt og snacks. Har aldri vore paa lignende hotell. Og det som e ekstra spesielt e at George aldri har vore paa hotell foer, saa han fekk oppleve ganske masse nytt her. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Julekvelden blei feira med spaghetti carbonara paa knallfin italiensk restaurant. Seinere paa kvelden snakka eg med Torbjoern, mamma, pappa og Tonje paa telefon. Klarte paa ingen maate aa forestille meg at dei et pinnekjoett og aapner presanger, men det e kanskje like greit, for daa hadde eg sikkert savna det meir. Aapna forresten ein julepresang sjoel og, fraa familien min, som inneholdt masse norsk sjokolade:D Tusen takk for alle presanger, brev og kort heimefraa forresten! Har desverre ikkje tid til aa svare paa alt, men e kjempetakknemlig:) <o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><span style="font-weight: bold;">25-26. desember</span><o:p></o:p><br />To fanstastisk avslappende dager. Kan kort oppsummerest med stikkord som fantastisk (og alt for masse) mat, badebasseng, boblebad, badstu, tv-titting, massasje og masse tid sammen med med dei fantastiske vennene mine. Perfekt avslutning paa ferien. E veldig merkelig aa vere paa et fint hotell i Kenya, for det foeles som ein anna verden. Blei smaafrustrert paa ein engelsk fyr som va med bassenget ein av dagane. Han ringte heim og fortalte engasjert om kordan han og kjaeresten hadde hatt ein goey flytur, komt rett til ein fantastisk fest i Kenya og komt til mjuke senger paa hotellet, staatt opp dagen etter og hoppa i bassenget. Og saa seier han at ”Kenya is amazing!” Tenkte bare for meg sjoel at han har ingen peiling paa ka Kenya e naar han kan sei det. Trur eg klarte aa nyte disse dagene meir fordi at eg veit at eg ikkje e i Kenya bare for aa mate egoet mitt et par dager paa hotell. E gla eg faar oppleve Kenya saann som det virkelig e. <o:p> </o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">I gaar kveld kom vi tilbake til basen, saa no e det ei helg med ingenting som skjer paa basen, foer neste veke begynner med outreach preparation. Blir kjekt aa komme i gang igjen etter ein herlig ferie med herlige folk! <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK"><br /></span></p><p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Kan ikkje love mange blogginnlegg fraa no av. Skal nok klare naakken innimellom, men har mest sannsynlig ikkje internettilgang det meste av outreachen. Men stikk innom av og til og sjekk, og legg igjen ein kommentar i samme slengen :) <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Maa sei at eg savner daakke der heime! Mindre enn to maaneder til eg kjem heim no. Skal faa masse ut av maanedene her, men hjelpe meg saa eg gleder meg til aa komme heim og treffe daakke og! <o:p></o:p></span></p>Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-977857817953544492008-12-04T17:15:00.001+01:002008-12-04T17:25:27.582+01:00Rask oppdatering<p class="MsoNormal">Jada, eg lever fortsatt, sjoel om eg ikkje har blogga paa ei stund. Skjer saa masse her at eg rett og slett ikkje har hatt tid til aa blogge. Men eg velge aa sjaa paa det som positivt. Trur det her bare faar bli ein kort oppdatering om ka som skjer her for tida. No e vi inne i nest siste veke av undervisning paa DTSen. Siste veka e naar Torbjoern, Ingvild og Regine e her. Merker at eg begynner aa bli veldig klar for aa komme meg ut av klasserommet og gjere naakke. Og det skal eg veldig snart og. For paa loerdag reiser vi paa minioutreach til ein plass som heite Nyeri, 3-4 timer fraa basen. For dei som ikkje veit ka outreach e, saa e det den praktiske delen av DTS, der vi reiser rundt og evangeliserer, holder moeter, jobber med barn og ungdom osv. Saa fraa loerdag til neste soendag faar vi ein forsmak paa kordan outreach e. Hovedoutreachen e fraa begynnelsen av januar til midten av februar. Eg gleder meg veldig i alle fall, sjoel om det e veldig spennende, og det blir garantert utfordrende. Men det har eg bare godt av. </p> <p class="MsoNormal">Men eg skal ikkje proeve aa skjule at det eg e mest begeistra for for tida e besoeket mitt som kjem om ei veke i dag! E heilt merkelig aa forestille seg at dei kjem her og skal delta I DTS-livet… Det blir heilt konge:D Forhaapentligvis har dei med seg litt julestemning fraa Norge og. For her e det ingenting som minner om jul. Proevde aa hoere paa Sufjan Stevens sine jule-CDer i gaar, men slo det av etter 15 sekund, for det foeltes heilt feil aa hoere paa julesanger naar det e 30 grader og sol ute.. Jaja. Kordan juleferien min her blir faar eg komme tilbake til naar den naermer seg. Trur dette faar holde for no. Daakke veit at eg fortsatt e i live i alle fall:) Eg e forresten veldig takknemlig for all forboenn! Fortsett aa be for resten av oppholdet her, og for beskyttelse paa outreach og ellers. Og gjerne be for kor eg skal bo, ka eg skal jobbe med og ka eg skal studere naar eg kjem heim. :)</p>Beklager kort, uoversiktlig, rotete og daarlig formulert innlegg, men trur daakke forstaar ka eg vil sei;)<br /><p class="MsoNormal"></p>Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-72481338923921767572008-11-23T13:34:00.002+01:002008-11-23T14:24:31.742+01:00ListeoppdateringDei to siste vekene har eg:<br /><ul><li>hatt bra undervisning om Fatherheart of God av Claude, som e halvt fransk tysker som bor i England og USA.<br /></li><li>skjoent kor heldig eg e som har vokst opp i ein saa god familie som eg har.</li><li>feira romkameraten min Chanee sin 25-aarsdag</li><li>hatt "secret angel"-veke, der du skal vere ein engel (vere snill med, gi lapper, presanger) til ein av dei andre her uten aa vite kem som e din engel.</li><li>faatt to poser popcorn, en pose chips, to brus, en juice, en hotdog, to pakker kjeks, en kjaerlighet, et par oereringer og et par lapper fraa min engel. Tok heilt av!</li><li>staatt opp frivillig kl kvart paa 6, fem dager i veka for aa trene styrke/gaa tur.</li><li>hatt saa vondt i musklene at eg nesten ikkje har klart aa gaa</li><li>stressa med ka eg skal gjere etter DTS'en, kor eg skal bo, kor eg skal jobbe, ka eg skal studere.</li><li>blitt minna paa om at Gud har planen klar for meg, saa eg treng ikkje stresse.</li><li>blitt med i lovsangsteamet her, pluss faatt som oppgave aa lede lovsangen sammen med to andre paa minioutreachen vi skal paa i desember</li><li>sett 17 giraffer paa ein av turene vaare i bush bushen tidlig paa morningen (og ingen av oss hadde med kamera)</li><li>gaatt tur samme plass til samme tid dagen etter, med kamera, uten aa finne ein einaste giraff som va naermt nok til aa ta bilde av</li><li>ete 5 teremitter (sjaa bilder paa forrige post)</li><li>feira 3 og et halvt aarsdagen til meg og Torboern med kake og 20 minutts telefonsamtale</li><li>mata unger paa et barnehjem og sett ut som et fugleskremsel etterpaa paa grunn av all maten dei sleva paa meg</li><li>spilt med den falskeste gitaren du kan tenke deg paa gudstjeneste</li><li>blitt meir og meir imponert over Guds fantastiske skaperverk<br /></li><li>hatt ei veke med usannsynlig toerr undervisning om world view, der taleren etter tre dager kom til konklusjonen at "every culture has different world views". for det visste vi i alle fall ikkje fraa foer... :P</li><li>brukt undervisningen til aa skrive ein haug med brev</li><li>faatt to brev:)</li><li>funne ein ting til aa foeye til paa lista mi over ting eg skal sette meir pris paa naar eg kjem heim: plenklipper!</li><li>lagd chapati to dager, og fredag laga eg ein chapati som va forma som Norge. saa naar den va steikt viste eg dei andre kor eg bor og kor Ole Gunnar Solskjaer kjem fraa, og saa aat vi den:)</li><li>ete 5 chapati til et maaltid! (vi hadde saa mange til overs at vi ville finne ut kor mange vi klarte aa ete. vanligvis e eg mett etter 2)</li><li>lagd nedtellingskalender til Torbjoern, Ingvild og Regine kjem (18 dager i dag! :D)</li><li>snakka i 1 og en halv time med Linda Renate paa telefonen! (ho e paa jobb i nordsjoen og ringer gratis)</li><li>gaatt lang tur gjennom bush bushen og sett haugevis med gaseller, giraffer, antiloper, sebraer og kyr. koffor i all verden bruke penger paa safari naar du har disse dyrene som nabo...:)</li><li>vore paa gudstjeneste i ICC, der obama bare blei nevnt ein gang..:P<br /></li></ul>Unknownnoreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-58486721270716155262008-11-20T16:54:00.007+01:002008-11-20T17:42:35.125+01:00Snacks, anyone?<span style="text-decoration: underline;"><br /></span><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SSWOGjN47jI/AAAAAAAAA8E/4ed-ZYOhT44/s1600-h/Stineikenya2+103.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 214px;" src="http://2.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SSWOGjN47jI/AAAAAAAAA8E/4ed-ZYOhT44/s320/Stineikenya2+103.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5270775182090890802" border="0" /></a>Plukk en kopp eller to med teremitter<br /></div><span style="text-decoration: underline;"><br /><br /></span><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SSWPwAGFUZI/AAAAAAAAA8U/KnmAaC9w3LU/s1600-h/Stineikenya2+145.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 320px; height: 214px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SSWPwAGFUZI/AAAAAAAAA8U/KnmAaC9w3LU/s320/Stineikenya2+145.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5270776993729040786" border="0" /></a><br />Steik forsiktig et par minutter. Plukk en som e passelig sproe.<br /></div><br /><br /><div style="text-align: center;"><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://1.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SSWOyG2J8fI/AAAAAAAAA8M/puundBvpnE8/s1600-h/Stineikenya2+124.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer; width: 214px; height: 320px;" src="http://1.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SSWOyG2J8fI/AAAAAAAAA8M/puundBvpnE8/s320/Stineikenya2+124.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5270775930389393906" border="0" /></a><br />Legg den paa tunga (men husk aa fjern vingene foerst).<br /><br /><br />Enjoy:)<br /></div>Unknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-16208306034741779522008-11-10T12:54:00.007+01:002008-11-10T13:56:21.899+01:00Paa soeken etter vesten i KenyaEg tar jo heilt av, to innlegg paa ein dag! Men det forrige va bare for aa faa ut litt frustrasjon, saa no kjem det egentlige innlegget eg hadde tenkt aa skrive.<br /><br />Har hatt to supre helger sia sist! Forrige helg va som sagt eg og fem andre paa den norske skulen og overnatta ei natt, naakke vi paa ingen maate angrer paa. For oss som e vant til veldig enkel levestandard, saa va dette reine luksusen. Mjuke senger, godt utstyrt kjoekken, stue, skikkelige do, vasker, varme dusjer og badebasseng. Og det utnytta vi selvfoelgelig! Det regna og tordna naar vi kom der, men hvis du trur at det hindra oss fraa aa teste bassenget, saa maa du tru om igjen. Det va herlig forfriskende. Og den varme dusjen etterpaa va himmelsk. Det hoerest kanskje ikkje saa fantastisk ut for alle daakke der heime, men dette e paa ingen maate kvardagskost her. Paa basen har vi ikkje dusjer, og spesielt ikkje varme dusjer, saa tenk paa det neste gang du irriterer deg over at vatnet e bittelitt for kaldt eller varmt i dusjen heime.<br /><br />Saa til grunnen for at vi i det heile tatt va paa den norske skulen. For Fredtun va paa sin aarlige tur til Kenya, og eg ville gjerne treffe laererne mine derfra. Eg kjente ingen av elevene, men va utrulig koselig aa treffe igjen Mari og Anne Torhild. Vi fraa DTSen hadde ein liten presentasjon av oss sjoel paa kveldssamlingen til Fredtun, og saa fortalte eg om meg sjoel og om YWAM. Etterpaa blei eg sittende og prate med naakken av elevene og med laererne om livet i Kenya og livet paa Fredtun. Va heilt merkelig, for eg va i Kenya, men paa den norske skulen med norske folk, og saa va folk fra DTSen der. Va som om eg va i to verdener samtidig. Fant forresten ut at eg maa snakke norsk oftere, om eg saa bare snakker til meg sjoel, for eg e heilt ute av norskpratingen. Snakka med ei fraa Sotra som gaar paa Fredtun, og ho hoerte at eg va fraa Bergensomraadet, men ho klarte ikkje aa plassere meg, for eg hadde naakken merkelige ord og maater aa sei ord paa innimellom. Og det skjedde meir enn ein gang at eg maatte tenke meg om to ganger foer eg sa et ord, og fleire ganger glapp det ut engelske ord midt i ein norsk setning. Og det e etter ein maaned her. Eg har vel gloemt ka norsk e foer eg kjem heim i februar...<br /><br />Soendag hadde vi planer om aa gaa paa gudstjeneste i Nairobi, men vi fant ut at vi bare skulle ta livet heilt med ro paa den norske skulen. Skikkelig herlig! Kaffi og toasta broed med sjokoladepaalegg til frokost. Amerikanerne veit forresten ikkje ka vannkoker e. Vi hadde instant coffee, saant pulver du blander med kokende vatn, og vi gjekk til kjoekkenet for aa koke vatn. Ei av dei ser rundt seg, og saa henter ho kaffitrakteren for aa koke vatn i den. Litt forvirra spoer eg ho om koffor ho ikkje bruker vannkokeren. Like forvirra spoer ho meg ka i all verden det e. Dei andre hadde heller ikkje peiling. Artig.<br /><br />Veka med undervisning gjekk veldig fort, og plutselig va det helg igjen. To frihelger paa rad. Loerdagen va den slappeste dagen eg har hatt her saa langt. Bare roa heilt ned, leste litt, gjorde "leksene" mine, lagde middag og saag film. I gaar va eg som sagt paa gudstjeneste i Nairobi. Ut fraa det forrige innlegget kan det sjaa ut som om det va ein negativ opplevelse, men det va stort sett bare det med Obama som va negativt. Vi va i ei kirke som heite ICC, og som e det naermeste du kjem til ei vestlig kirke i Kenya. Ironisk nok va vi omtrent dei einaste kvite personene der, men det va uansett ein meir kjent setting enn dei andre gudstjenestene eg har vore paa her til no. E nok ikkje siste gang vi e der. Hoerest kanskje litt rart ut at vi e i Kenya og oppsoeker vestlige ting, men av og til saa treng vi aa kjenne oss litt meir heime. Og i gaar va ein saann dag. For gudstjenesten va ikkje det einaste vestlige innslaget...<br /><br />Etter gudstjenesten va planen aa gaa dei 30 minuttene inn til sentrum for aa ete. Vi maatte bare ein liten tur innom Nakumatt mega, som e eit enormt supermarked. Vi skulle bare inn for aa sjekke om dei hadde liggeunderlag, men endte opp med alt anna. Hadde det ikkje vore for at vi va skrubbsultne og maatte videre, saa hadde nok lommeboekene vaare hatt det ganske vondt etterpaa. Supermarked e nemlig ikkje kvardagskost her, det heller. Og spesielt ikkje supermarked med nutella (skulle selvfoelgelig oenske at dei hadde nugatti, men det va litt for masse aa haape paa), pringles og diverse anna kjent snacks. Og for ikkje aa snakke om ein svaer avdeling med frisk frukt! Vi faar ikkje saa masse frukt paa basen, naakke som e synd siden frukt smaker masse bedre her enn heime. Saa eg kjoepte ein haug med frukt. Nok om det. Neste stopp va Pizza inn, stamstedet vaart for lunch i Nairobi. Pizzaen der e saaaaa god! Og etterpaa aat vi naakke vi har lengta etter siden vi kom her: is. Stor jordbaer og vaniljeis med banan og masse sjokoladesaus. NAM! No maa daakke tru at alt vi tenker paa her e mat. Det e ikkje heilt sant, men akkurat i gaar saa va det omtrent hoegdepunktet. Eller, dagen va egentlig full av hoegdepunkt. For etter isen gjekk vi inn paa Hilton (jepp, luksushotellet Hilton) og gjekk paa do. For vanlige offentlige toalett her e ikkje akkurat vakre. Og om du gaar paa et do her, soerg for aa ha med deg dopapir i veska, for det e slett ikkje ein selvfoelge at du finn det paa doen. Saa toalettbesoek paa Hilton va ganske bra. Som Sarah uttrykte det naar vi va der: "Gosh, this is soo good! I could just sit here forever!" Og rett etterpaa: "Wow, it is actually flushing!" Hehe..<br /><br />Det neste hoegdepunktet kom rett etterpaa, daa vi gjekk til internettcafeen, og eg fekk endelig snakka med Torbjoern paa skype. I ein heil time! Utrulig deilig aa faa snakke med han uten aa tenke paa at det koster saa og saa masse i minuttet. I dag e det faktisk akkurat ein maaned til han, Ingvild og Regine reiser fraa Norge, saa om ein maaned og ein dag e dei her i Kenya! Gleder meg saa utrulig masse til dei kjem! Kanskje dei kan faa litt skikk paa norsken min igjen og:)<br /><br />No e det kvardag igjen. Ja, for livet her e ganske vanlig no. Frokost-quiet time-worship-lecture-tepause-lecture-lunch-work duty-fri-middag-fri-personal study/lecture/outreach-planlegging. Men eg proever saa godt eg kan at kvar dag ikkje ser akkurat lik ut. For rutiner e vel og bra, men dei kan vere ganske farlige og. Naar ting blir for kvardagslig og kjedelig. Og det e jo ikkje derfor eg e her. Heldigvis har vi ulike talere kvar veke og ulike tema, saa det e jo variasjon i seg sjoel. Og til helga har vi ministry weekend der vi skal besoeke et barnehjem. Og naar vi kjem til hovedoutreachen saa kjem det til aa bli alt anna enn kjedelig. Saa eg har masse aa sjaa fram til. Det eg proever paa, men som e veldig vanskelig, e aa leve i nuet, ta sjansene som e akkurat no, og leve ut den dagen som e akkurat i dag, i steden for aa bare tenke paa det som ligg framfor meg. Uansett saa e eg saa utrulig gla for at Gud maste paa meg lenge nok til at eg tok mot til meg og reiste hertil. Det gjekk opp for meg i gaar naar eg va i Nairobi kor heldig eg e som faar oppleve det her! Det e virkelig ein opplevelse for livet.Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-59220461165564748682008-11-10T12:52:00.000+01:002008-11-10T12:54:33.153+01:00Obama, Obama, Obablabla<p class="MsoNormal">Daakke maa ikkje tru at eg e heilt isolert fraa ka som skjer rundt om i verden for det om<span style="" lang="NO-BOK"> eg bor in the bush bush. Naakken har kanskje faatt med seg at USA’s nye president har roetter her i Kenya, naakke som desverre folk her har faatt med seg her og. Klart at kenyanerne, og spesielt dei fraa omradet der Obama stammer fraa, maa faa lov til aa syns det e artig at han e herfra, men problemet e bare at det tar heilt av. Regner med at presidentvalget har faatt sin plass og vel saa det paa tv og i avisene i Norge og, men tviler paa at det e like gale som her. Av og til saa lurer eg paa om kenyanerne trur at det e dei som har faatt ny president. Og for naakken saa e det akkurat det dei trur. At siden Obama stammer fraa Kenya, saa kjem han til aa fikse alt som e gale her, slette gjeld og ordne opp i andre pengeproblem, fjerne korrupsjon osv. Ein frelser med andre ord. Sannheten e at Obama knapt har satt sine foetter i Kenya, og eg tviler sterkt paa at han prioriterer Kenya framfor USA. Kanskje han sender naakken slanter ned her, men at han skal gjere naakke revolusjonerende her e litt for naivt aa tru. <o:p></o:p></span></p> <p class="MsoNormal"><span style="" lang="NO-BOK">Naar eg kom til Kenya for litt over ein maaned sia visste eg nesten ingenting om valget i USA. Det tok ikkje mange dager her foer eg va fullt opplyst om kem kandidatene va, og kem som va favoritten. Alle kenyanerne her, bortsett fraa ein som toer aa skille seg ut, ville at Obama skulle vinne. Og det e som daakke sikkert forstaar ikkje fordi han foerer saa god politikk. Det e bare fordi at han stammer herfra. Eg har nevnt tidligere at det e tre amerikanske studenter her paa basen. Naturlig nok har dei fulgt med paa valget, og dei va ganske sjokka over interessen for valget her nede. Dei syns det e latterlig at folk her gaar crazy paa grunn av et presidentvalg i et land langt langt vekke. Og det skjoenner eg godt. Et par eksempel paa at det har gaatt litt for langt. Dagen etter valget fekk fem nyfoedte gutter i Kenya navnet Obama. Og like mange jenter fekk navnet Michelle, som e kona til Obama. I helga blei det arrangert store fester for aa feire at det va han som vant. Og et eksempel fraa i gaar. Sarah (fraa England), Zach (USA) og eg va paa gudstjeneste i Nairobi. Enkelte ganger under gudstjenesten begynte eg aa lure paa om det va Gud vi va komt for aa lovsynge eller om det va Obama. For Obama blei nevnt fem ganger i loepet av gudstjenesten, og dei fekk han til aa framstaa som ein helt. Virkelig unoedvendig aa dra det inn i ein gudstjeneste. Saa eg e mildt sagt lei av heile Obama, og det e takket vaere Kenya. Haaper det roer seg ned snart, og at folk innser at han ikkje kjem til aa sette Kenya oeverst paa lista over ting som maa gjerest. <o:p></o:p></span></p>Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-82092829183351120282008-11-01T12:09:00.003+01:002008-11-01T13:03:30.036+01:00FrihelgFor dei som syns det begynte aa bli lenge sia siste innlegg her no, saa e det av den enkle grunn at ting gaar i ett her. Men no e det heldigvis frihelg, saa e i Nairobi som vanlig. Men det e likevel ikkje ei vanlig frihelg, for etter at vi e ferdig med internett og diverse shopping i dag, saa skal eg og 5 andre videre til den norske skulen i Nairobi og overnatte der til i maaro. Grunnen til det e at Fredtun e paa sin aarlige tur til Kenya no, og eg vil gjerne treffe laererene mine og faa snakka litt etterlengta norsk. Egentlig skulle bare eg og ei anna innom et par timer og sei hei og reise igjen, men saa begynte naakken aa snakke om at dei ville paa gudstjeneste i Nairobi paa soendag, og at det e lite vits i aa reise heile veien tilbake paa basen for saa aa reise inn igjen tidlig paa soendag. Saa daa blei det snakk om aa overnatte der. Naar eg nevnte at det e badebasseng der, og dusjer, saa va vi plutselig 9 personer som ville ta turen! Etter litt fram og tilbake og naakken som trekte seg, saa e vi no 6 personer som skal overnatte. Det kan ikkje beskrives med ord kor masse eg gleder meg til bassenget altsaa. Eg e ikkje saa glad i basseng i Norge, men naar du bor in the middle of nowhere langt fraa sjoe og strender, og uten dusjer, saa blir nok dette maanedens hoeydepunkt. Hehe. Saa det blir bra.<br /><br />I gaar va eg og to andre ute og gjekk tur i bushen, daa han eine plutselig stopper braatt. Og der, bak naakken busker paa hoegre side av oss staar det jammen meg ein giraff og glaner paa oss. Han sto der ei stund, men han likte tydeligvis ikkje aa bli tatt bilde av, saa han snudde ryggen til og spaserte vekk. Men vi hadde ikkje faatt nok, saa vi proevde alle mulige slags triks for aa faa han til aa komme vaar vei, men det gjekk ikkje. Men vi va gla og fornoeyd uansett. Og vi gleder oss fortsatt til den dagen ein giraff tramper ned gjerdet og kjem og banker paa vinduene paa rommene vaare og vekker oss om morgenen:)<br /><br />Forrige helg va foerste skikkelige ministryweekend. Foerste halvdel av loerdag gjekk med til aa ha opplegg for dei 15 ungene som bor her paa basen. Hadde foerst andakt og sanger, og saa gjekk vi ut og hadde leiker med dei. Veldig artig, men dei har sjuke mengder med energi, saa vi va heilt utkjoert naar vi skulle videre til ein ungdomsskule og ha opplegg der. For det meste saa gaar vi til dei plassane vi skal, saa lenge det ikkje tar masse over ein time aa gaa. Paa loerdag va det ca ein time kvar vei. Va blanda jente og gutteskule der vi foerst hadde sanger og drama, og saa spilte vi fotball og volleyball med dei. Soendag delte vi oss i tre grupper og gjekk til tre ulike kirker og hadde drama, preike og bibelstudie. Eg hadde veldig lite ansvar paa gudstjenesten, e langt fra klar til aa ha f.eks preike ennaa. Men ein dag e det vel min tur. Gudstjenesten va forresten ein ganske traumatisk opplevelse. Knoettlita kirke (skur), der vi fraa basen utgjorde meir enn 50% av forsamlingen. Tingen med dei fleste kirkene paa denne stoerrelsen e at dei av ein eller anna merkelig grunn MAA ha hoegtaleranlegg, sjoel om kirka e saa liten at du hoerer godt naar ein person snakker vanlig. Men dei som taler her e langt fraa stille, dei roper! Inn i mikrofonen. Og hoegtaleranlegget, som vanligvis e i ganske daarlig stand skurrer og lager faele lyder. Dette e ganske vanlig. Men det som va vaerst paa denne gudstjenesten va lovsangen. Dama som va forsanger sang fint. Og han som spilte keyboard spilte forsaavidt ikkje saa verst. Problemet va at dei va i kvar sin verden, saa det dei spilte stemte paa ingen maate overens med kvarandre. Og lyden va selvfoelgelig paa fullt. Eg va saa |-| langt fraa aa snike meg fram og dra ut stikkontakten, men eg klarte heldigvis aa la vere. Dette va heldigvis ein kort gudstjeneste, hvis ikkje veit eg ikkje ka eg hadde gjort. Kirka vi skal til i maaro e ei stoerre, meir vestlig kirke, saa der forventer eg i alle fall at bandet klarer aa spille i samme takt...<br /><br />Mens vi e inne paa kulturelle forskjeller, saa merkes det godt at vi kjem fraa totalt forskjellige kulturer. Heldigvis saa e dei fleste forskjellene bare artige, saa vi kan sitte i fleire timer bare aa snakke om kor rar kenyanerne syns vaar kultur og omvendt. Vi e 18 elever paa DTSen: 8 jenter og 10 gutter. Ei fraa England, tre fraa USA, ein fraa Nigeria, ein fraa Uganda og 11 fraa Kenya. Naturlig nok saa heng vi fraa vesten ein del i lag, men har allerede faatt gode venner blant dei andre og. Eg bor paa rom med Chanee som e fraa Texas, og Angeline som e fraa Kenya. Trives godt med det, men maa inroemme at forskjellen mellom vesten og afrika merkes godt her. Som for eksempel: E det noedvendig aa staa opp grytidlig for aa subbe over golvet, aapne doera med et brak og begynne aa vaske kler inne paa rommet foer vi andre har staatt opp? Eller hoere paa radio etter at vi har lagt oss? Eller aa fjerne alle tingene mine fraa bordet, for saa aa plassere det midt paa golvet og begynne aa stryke klaer etter leggetid? Trur hovedforskjellen her e at vi e veldig forsiktig aa stille naar andre fortsatt sov, mens kenyanerne har ein lei vane til aa braake litt masse. Men alt dette e bare smaating, saa eg skal ikkje klage. Eg e sikker paa at ho irriterer seg over minst like mange ting som vi gjer. Den eineste tingen som virkelig har frustrert meg og ein del andre va forrige veke. Vi har ein stor vanntank her paa basen, som egentlig ikkje e saa stor naar vi e over 50 personer som skal dele paa den. Denne gjekk tom i forrige veke, saa vi hadde veldig begrensa med vatn. Vi fekk beskjed om aa vaske kler og dusje minst mulig, det vil sei vaske kler ein gang i veka og dusje annakvar eller tredjekvar dag (ja, vi lukta veldig godt:) ). Heilt greit. Dei fleste afrikanerne derimot, dusja fortsatt kvar dag, og vaska kler kvar dag fortsatt, sjoel om vi nesten ikkje hadde vatn aa drikke. Jada, vi overlevde, men litt frustrert, og litt overraska over kor sjukt reinslige afrikanerne e. For det e oss fraa vesten som e dei mest skitne her. Og vi trives med det. Hehe..:)<br /><br />No blei det masse klaging her, men det va bare for aa vise at vi ikkje e supermennesker som takler alle forskjeller perfekt her paa basen. Vi laerer masse om kvarandre og oss sjoel kvar dag, og ikkje minst om Gud. Saa paa tross av dei smaa kulturelle frustrasjonene, saa har eg det heilt supert her. E sikkert ein heil masse eg kunne ha skreve her, men no trur eg dette innlegget naermer seg langt nok. Setter stor pris paa alle kommentarer paa bloggen! Men daakke e ikkje saa flink aa sende mail (hint hint), eller brev for den saks skyld;) Har veldig lyst aa hoere litt om ka som foregaar heime!<br /><br />Mungu akubariki!Unknownnoreply@blogger.com5tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-50764393189898569502008-10-22T18:04:00.003+02:002008-10-22T18:33:45.565+02:00Yay, eg klarte aa laste opp et bilde!Her e bildet eg proevde aa laste opp sist! Daa e det haap om at det kanskje blir fleire bilder etter kvart, men ikkje haap for masse:) Folka paa bildet e egentlig ein god blanding av DTS-studenter, staff, taler m/kone, og diverse andre. Og saa Loren daa selvfoelgelig. Det e han kvithaara mannen saann ca i midten, litt til venstre paa bildet. Ellers regner eg med at det ikkje e saa vanskelig aa finne meg her..<br /><br /><a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="http://2.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SP9P559BoNI/AAAAAAAAA78/iqvQ-4abIHQ/s1600-h/Stine+Karin+pictures+1+096.jpg"><img style="margin: 0px auto 10px; display: block; text-align: center; cursor: pointer;" src="http://2.bp.blogspot.com/_HePGZOS9eNc/SP9P559BoNI/AAAAAAAAA78/iqvQ-4abIHQ/s320/Stine+Karin+pictures+1+096.jpg" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5260010746019946706" border="0" /></a><br />Naar eg gjekk og la meg paa soendag kom eg selvfoelgelig paa ein heil masse ting eg hadde tenkt aa skrive om, men som eg gloemte. Og sia eg sitt paa nettet her no likevel, saa kan eg jo like godt proeve aa skrive det no (hvis eg husker det daa...).<br /><br />Eg har tidligere nevnt det fantastiske utvalget av paalegg (eg va omtrent i himmelen ein dag naar vi hadde baade peanoettsmoer og honning. Det maa testes!). Trur det e oekonomiske grunner til at vi ikkje har meir enn smoer enkelte dager. Men ka vi derimot har kvar dag, til kvart einaste maaltid, e te. Milk tea og black tea. Mellom frokost og lunch har vi faktisk ein egen te-pause. Saa det e jo veldig artig for saanne som meg som ikkje e veldig fan av te. Saa dei fleste av oss, spesielt oss mzungos (kvite), har alltid et lass med snacks paa rommet. Saann i tilfelle vi har ugali og spinat til middag, saann som i gaar. Men hovedgrunnen til alt snackset e at mellom frokost og lunch e det 6 timer. Og 6 timer uten mat paa den tida av doegnet der eg e desidert mest sulten, e litt i overkant. Men ikkje fortvil, eg kjem garantert ikkje til aa komme radmager heim. Ein grunn e store mengder snacks og snop som spises paa fritida. Ein anna grunn e maaltidene her. Frokost: LYST broed med soett paalegg. Dei har naakke dei kaller moerkt broed og, men trur det ville gaatt for loff i Norge. E veldig lite mat i det i alle fall, saa eg et som regel minst 4 skiver til frokost. Lunch og middag: Varm mat. Veldig ofte groennsaker og andre ting som i utgangspunktet e sunt, men dei steiker og koker det i masse feit olje. Saa saann ca alt eg et her e usunt. Men til gjengjeld saa e ca alt godt;)<br /><br />Vi har nettopp gaatt til anskaffelse av to hunder her. Og siden interessen for amerikansk politikk e stor her, blei den foerste hunden kalt Obama. Siden Obama har roetter i Kenya stoetter nesten alle her han. Og den andre hunden? Mc Cain, saa klart. I tillegg har vi ein katt som heite Alice, og ein haug med kyr som beiter overalt, som f.eks. der vi staar og pusser tennene rett utafor rommene. Ganske artig:)<br /><br />Ellers saa laerte eg folk her Ligretto for naakken dager sia, og dei e allerede hekta! Saa eg ser fram til mange timer med Ligretto framover. Og diverse andre kortspill. Vi har akkurat begynt aa vere sosial her skjoenner daakke. Dei foerste to vekene saag vi bare film heile tida. Vi saag faktisk saa mange filmer at eg blei lei. Og det skal litt til, at eg blir lei av aa sjaa film. No har dei innfoert ein regel om at vi bare faar sjaa film i helga, heldigvis.<br /><br />Ja, det maa eg fortelle om og! I forgaars satt eg og spilte ligretto, daa ei eg sove paa rom med kjem og seie at eg maa forte meg og gaa til huset til skulelederen vaar Joram med ein gang. Han ville visst snakke med meg. Ehm..okey? Tenkte eg, og foelte det litt som om eg va innkalt til rektors kontor uten aa heilt vite ka gale eg hadde gjort. Eg banker paa, aapner doera, og der sitt ein haug med folk eg ikkje kjenner. Litt forvirra, og med foelelsen av at eg forstyrrer veldig, ser eg bort paa Joram, og han bare smiler. "Are you the Norwegian girl?" spoer ein av dei. jaa..? "Hei hei!" svarer han. Det viste seg at han, og tre andre av dei som satt der e norske! Naakke eg paa ingen maate va forberedt paa. Saa etter 15 sekund med aa omstille hodet mitt fraa engelsk til norsk, klarte eg endelig aa stotre fram "aa, daakke e norske! saa goey!" Det va to par som hadde vore paa outreach her paa basen for mange aar sia, saa no va dei bare innom ein liten tur. Han eine va faktisk fraa Bergen. Saa det va utrulig kjekt, og rart, aa treffe paa naakken norske.Unknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-13191609311196466262008-10-19T20:37:00.002+02:002008-10-19T20:47:15.957+02:00Det hoeljeregner og det vil ikkje stoppe<p class="MsoNormal">To og ei halv veke har gaatt siden eg kom til <st1:place st="on"><st1:country-region st="on">Kenya</st1:country-region></st1:place>, sjoel om det foeles masse lengre siden eg saag daakke der heime sist. Og ja, eg savner daakke, men eg maa aerlig innroemme at eg ikkje savner Norge saa veldig. I dag foelte eg nesten at eg va heime i <st1:place st="on"><st1:city st="on">Bergen</st1:City></st1:place>, for det hoeljeregna! Regntida her begynte visst paa torsdag, saa no kjem nok giraffane snart. Og det e ikkje snakk om smaa byger. Nei, naar det foerst regner, saa regner det skikkelig! Men i motsetning til <st1:city st="on"><st1:place st="on">Bergen</st1:place></st1:City>, der det regner i mange dager i strekk, saa e det heldigvis varmt og fint innimellom her. Eller, varmt <st1:state st="on"><st1:place st="on">kan</st1:place></st1:State> diskuteres, i forhold til kor varmt daakke sikkert trur at det e her. No for eksempel, sitt eg med to gensere og sjal og hutrer og frys… Men for det meste e det varmt. I alle fall masse varmere enn det e i Norge no. Haha:)</p> <p class="MsoNormal">Folk etterlyser litt generell info om kordan det e her, saa eg faar proeve meg paa det. Basen bestaar av et ganske stort omraade med forskjellige bygninger: Dining hall, dametoalett, herretoalett, hull-i-bakken-do (har ennaa til gode aa teste det), “dusjer” (firkanta bittelite rom der du tar med deg ei boette med vatn og litt saape og dusjer), jenteinternat, gutteinternat, staffboliger, kjoekken, foerskole (no uten tak), klasserom og diverse andre bygg. Rommet mitt der eg, Chanee fraa <st1:country-region st="on">USA</st1:country-region> og Angeline fraa <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region> bor, bestaar av fire senger (derav to koeysenger), et bord, og i gaar va vi saa heldig at vi fekk inn naakken hyller til aa ha toalettsaker og lignende i. Luksus! Ellers saa lever vi ganske, okey, veldig enkelt. Og eg liker det, sjoel om eg maa innroemme at eg aldri har savna ei vaskemaskin saa masse. Det e egentlig ikkje saa faelt aa vaske kler for hand, det bare e litt kjedelig, og saa tar det saa lang tid. Og guri meg kor vanskelig det e aa faa saapa ut av klaerne! </p> <p class="MsoNormal">Dei to foerste vekene her va det ganske varmt og veldig veldig toert. Men som sagt, no har regntida begynt, saa det e kaldere, ganske vaatt, og kanskje det til og med begynner aa bli litt groent her etter kvart. Det e i alle fall veldig fint her. </p> <p class="MsoNormal">Ein vanlig skuledag begynner med at vekkerklokka mi ringer 06.40. Men eg vaakner kvar einaste dag kl 06.39 av meg sjoel. Og eg e utsoven. Tru det eller ei. Kl 7 e det frokost, og saa e det tid for quiet time, ein time der du bruker tid med Gud aleine, leser i Bibelen, ber osv. Saa e det ein time der programmet varierer fraa dag til dag, bl.a. worship, boenn, smaagrupper. Kvar veke har vi ein taler utenfra paa besoek. Denne veka f.eks. har Tedd fraa <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">USA</st1:place></st1:country-region> snakka til oss om fear of God (sorry blandingen mellom norsk og engelsk:p). Det skjer i to lectures, altsaa ca to timer daglig. Og undervisningen her e bra! Veldig utfordrende, akkurat det eg treng. Etter lectures e det lunch, litt fritid, og saa to timer work duty som eg har nevnt tidligere. Work duty <st1:state st="on"><st1:place st="on">kan</st1:place></st1:State> f.eks. vere matlaging, toalettvasking, boennesortering, eller grave hull som skal plantes trer i, som eg har dreve med denne veka. Kl 6 e det middag, og for dei som lurer paa kordan maten e her, saa e den for det meste god. I dag hadde vi den nest beste maten eg har smakt her, ris med naakke krydder paa og kjoett i (kjoett e paa langt naer kvardagskost her). Men den absolutte favorittmaten e chapati, som ligner paa pannekaker. Skal lage det til daakke naar eg kjem heim:)</p><p class="MsoNormal">I gaar va forresten ein stor dag her paa Athi River Base. Grunnleggeren av YWAM, Loren Cunningham stakk innom ein tur, for foerste gang paa denne basen. Saa det va artig! Han fortalte litt om arbeidet til YWAM rundt om i verden og prata litt med oss, og saa stakk han igjen. Men fekk sneke meg til et gruppebilde foer han reiste;) Eg har til og med faatt lagt det inn paa dataen, men desverre e nettet for treigt til at eg klarer aa laste det opp. Kanskje ein anna dag, men ikkje forvent daakke mange bilder her paa bloggen. No e det seint, klokka e nesten ti, saa no maa eg gaa og legge meg! (Ja, eg e serioes. E faktisk sjelden at eg e vaaken saa lenge..)<br /></p>Unknownnoreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-59870581612258977732008-10-15T16:30:00.001+02:002008-10-15T16:33:29.077+02:00Jeg er definitivt ikke i Norge<p class="MsoNormal">Hver dag har vi noe som heter work duty, det vil si to timer mer eller mindre fysisk arbeid (Ja mamma, jeg jobber faktisk). I dag satt vi klar utenfor kjoekkenet for aa faa arbeidsoppgaver naar vi plutselig hoerer masse braak. Vi ser opp, og ser at hele taket paa foerskolen letter, snur seg opp ned og lander med et brak paa bakken ved siden av. Med unntak av en <st1:state st="on"><st1:place st="on">del</st1:place></st1:State> som flyr ganske langt foer den lander. Foerst stirrer alle bare maalaus paa det, foer alle begynner aa springe bort der. Med god grunn, for ca 15 unger va paa skulen daa. Heldigvis, takk Gud, var alle inne i bygget naar taket floey av! Det kunne lett blitt katastrofalt hvis noen hadde vaert utenfor. Men var litt av et sjokk uansett. Og hvorfor skjedde det? Vel, taket, som var boelgeblikk, var bare stoettet opp av noen treplanker. Men likevel. Det blaaste ikke noe saerlig. Fikk vite etterpaa at det var en virvelvind som rett og slett tok tak i taket og loeftet det opp… Saanne ting skjer ikkje daglig! Selv om vi fikk vite at det faktisk hadde skjedd en gang foer her paa basen.</p> <p class="MsoNormal">Saa daa <st1:state st="on"><st1:place st="on">kan</st1:place></st1:State> dere vel tenke dere til hva som ble work duty i dag!</p>Unknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-16405453464667869602008-10-11T17:56:00.001+02:002008-10-11T18:47:51.083+02:00En dag i mitt liv<p class="MsoNormal">Loerdag og fri. Deilig. Staar likevel opp kl 7, som vanlig. Vi skal nemlig inn til <st1:place st="on"><st1:city st="on">Nairobi</st1:City></st1:place> og handle mer eller mindre noedvendige ting. Jeg gnir meg i oeynene, tar paa meg noen klaer og tusler over tunet til matsalen. De tre vanlige broedskivene gaar lett ned, for i dag har vi faktisk baade peanoettsmoer og syltetoey! Vanligvis har vi bare smoer.. </p> <p class="MsoNormal">Utenfor venter YWAM-bilen paa oss, og vi presser hele 14 personer inn i den ikke saa alt for store bilen. Fem minutter <st1:city st="on"><st1:place st="on">unna</st1:place></st1:City> paa en bensinstasjon maa vi bytte transportmiddel. Herfra er det matatu som gjelder! I dag er det en ganske stor buss som gir oss det beste tilbudet, 50 shilling, noe som tilsvarer 5 kr for den nesten en og en halv time lange turen. Vi setter oss der det er ledig. Sarah og jeg havner nesten helt bak, og alle som har sittet bakerst i en buss paa humpete veier vet at det er nettopp der du merker humpene best. Og ja, veien fra Makotano til <st1:place st="on"><st1:city st="on">Nairobi</st1:City></st1:place> er akkurat saann som du forventer at en afrikansk vei skal vaere.</p> <p class="MsoNormal">Aa kjoere matatu er en safari i seg selv. Absolutt alt er forskjellig fra Norge. Luktene, folkene, skikkene, prisene. Vi humper avgaarde, og titter paa alt som er utenfor det aapne vinduet som sender fullt av stoev i oeynene paa oss. Det er toert her naa. Veldig toert. Men vi venter paa regnet, mest av to grunner. Den foerste er at vi har lite vann her paa basen, saa vi er avhengig av regn naa. Den andre er at naar det regner kommer giraffene vandrene inn paa omraadet vaart, og jeg er ikke den eneste her som har lyst aa treffe paa en giraff.<o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Naar vi snakker om giraffer, der er en, nei to, nei tre! Verdens vakreste dyr. Og der er noen kameler. Artig! Over alt gaar folk langs veiene. Kvinner med barn paa ryggen eller menn med fullastede sykler. Det er mye aa se paa. Bussen stopper og det kommer en pent kledd mann inn. Han setter seg ikke ned, nei han stiller seg fremst i bussen og begynner aa prate. Paa Swahili. Jeg forstaar et og annet ord. Mungo, bwana. Og er det ikke Bibelen han holder i handa? Joda. Han leser fra Bibelen. Han prater ivrig i ti minutter foer han gaar av bussen, trolig faar aa gaa paa den neste. </p> <p class="MsoNormal">Trafikken her er et kapittel for seg selv. Bilene kjoerer for det meste paa venstre side, som er riktig, siden det er venstrekjoering i <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region>. Er veien mindre humpete paa hoeyre side derimot, kjoerer vi paa hoeyre side. Saa sant det ikke kommer en bil i motsatt kjoereretning akkurat da. I tillegg er forbikjoering et viktig stikkord. For det er om aa gjoere aa komme seg fortest mulig frem, og tankbiler er rett og slett bare kjedelig aa ligge bak. Men ta det med ro, veiene er for det meste ganske breie her.<o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Etter et par flyturer pga store, uforutsette humper, er vi fremme i <st1:city st="on"><st1:place st="on">Nairobi</st1:place></st1:City>. Kontrasten er stor mellom DTS-basen midt i the bush bush, og storbyen <st1:city st="on"><st1:place st="on">Nairobi</st1:place></st1:City>. Paa basen er alt saa rolig og fredelig. Her er det braakete og stressende. Men det er fint som en forandring. Vi baner oss vei mellom bilene, det er ingen som bruker gangfeltene her. Som mzungos, altsaa hvite personer, faar vi litt ekstra oppmerksomhet, saa vi maa passe ekstra godt paa tingene vaare. </p> <p class="MsoNormal">Internettcafeen er obligatorisk naar vi foerst er her. En time gaar fort. Og prisen? Fem kroner per time. Latterlig billig. Turen gaar videre for aa ta ut penger og kjoepe diverse ting. Saa melder sulten seg. Pizza Inn er allerede blitt stamstedet vaart. For all <st1:state st="on"><st1:place st="on">del</st1:place></st1:State>, Kenyansk mat er godt, men en gang i blant maa det vaere lov med litt vestlig foede. Gode og mette tusler vi videre. Jeg blir stadig overrasket over prisforskjellene mellom <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region> og Norge. Lillian og jeg snakker lenge om prisforskjeller og andre kulturforskjeller, og understreker det naar Lisa og Zach kjoeper gode mobiltelefoner for ca 200 kr. Tuskys er neste stopp. Her har de alt du <st1:place st="on"><st1:state st="on">kan</st1:State></st1:place> tenke deg. Klaer, elektronikk, matvarer. Vi handler litt for mye, foer vi skynder oss til busstoppet, hvor det beste tilbudet vi faar er 150 shilling. Det blir visst dyrere utover dagen. Troette og fornoeyde humper vi tilbake til basen, der middagen staar klar.</p> <p class="MsoNormal"><o:p><br /><br /> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Haaper jeg klarer aa gi et lite intrykk av hva som skjer her. Livet i <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region> er paa ingen maate kjedelig, jeg nyter hver dag. Foerste uke med undervisning har vaert bra. Mye nytt aa ta inn, men utrolig spennende undervisning. <st1:state st="on"><st1:place st="on">Kan</st1:place></st1:State> nevne temaer som boenn, hoere Guds stemme, Guds ord osv. Neste uke kommer en taler fra <st1:country-region st="on"><st1:place st="on">USA</st1:place></st1:country-region>, saa det blir spennende. </p> <p class="MsoNormal">For de som har lyst til aa sende meg brev, her er<span style=""> </span>adressen:<o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Stine Karin Furuskjeg</p> <p class="MsoNormal">Youth with a <st1:city st="on"><st1:place st="on">Mission</st1:place></st1:City></p> <p class="MsoNormal"><st1:address st="on"><st1:street st="on">P.O. Box</st1:Street> 59443</st1:address></p> <p class="MsoNormal">00200 <st1:city st="on"><st1:place st="on">Nairobi</st1:place></st1:City> </p> <p class="MsoNormal"><st1:country-region st="on"><st1:place st="on">Kenya</st1:place></st1:country-region></p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Eg kjoepte meg kenyansk simkort forrige veke, saa no bruker eg ikkje det norske nr mitt lengre. Saa hvis naakken har sendt melding til meg paa det nr i loepet av den siste veka, saa <st1:state st="on"><st1:place st="on">kan</st1:place></st1:State> daakke gjerne sende paa nytt, bare til dette nr:</p> <p class="MsoNormal">+254 711100005</p> <p class="MsoNormal">Utrulig goey med saa mange kommentarer paa bloggen! Fortsett med det. Og eg e veldig takknemlig for alle som ber for meg. For det ligg mange utfordringer framfor meg.<br /><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Skulle oenske daakke va her og opplevde det her sammen med meg! Eg e veldig klar for naakke sladder heimefraa, saa gjerne skriv ein mail og fortell litt. Daa blir eg veldig veldig gla<span style="font-family: Wingdings;"><span style="">J</span></span><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Det faar vere nok for denne gang. </p> <p class="MsoNormal"><o:p> </o:p></p> <p class="MsoNormal">Kwaheri!</p>Unknownnoreply@blogger.com6tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-86152424282750116872008-10-11T09:42:00.002+02:002008-10-11T09:44:53.825+02:00Vent i spenning!E paa cybercafe i nairobi no, men har ikkje tid til aa skrive ein skikkelig oppdatering no. Men eg trur nesten eg kan love at i loepet av et par dager skal eg skrive et innlegg her. Farlig aa love saanne ting, men daa kan det hende eg faktisk gjer det og:)Unknownnoreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-75042433807754062502008-10-04T09:26:00.002+02:002008-10-04T09:45:58.302+02:00Livstegn fra KenyaNaa sitter jeg paa en internettcafe i sentrum av Nairobi og proever aa skrive noen ord. Vet ikke hvor lang tid jeg har, saa jeg faar skrive de viktigste tingene.<br /><br />Jeg har det supert her! Egentlig er det litt tidlig aa si, siden selve DTSen ikke begynner foer paa mandag, men jeg har det virkelig bra. Jeg kom til Kenya kl 9 torsdag kveld, etter mange timer paa fly. heldigvis hadde jeg sete ved siden av Sarah fra london, saa det gjorde turen litt kortere. Paa flyplassen moette vi Chanee som er fra Texas. Utrolig greie jenter! Jeg var litt nervoes paa forhand for engelsken min, men det har gaatt veldig bra til naa. Jeg klarer aa faa frem det meste av det jeg vil si, og jeg forstaar det meste av det de sier her, til og med litt swahili:) Det som er litt morsomt er at baade Chanee og Sarah har veldig sterke aksenter (texas og london) og alle andre her snakker african english, saa jeg kommer til aa ende opp med en veldig rar blanding av de forskjellige maatene a snakke paa...<br /><br />Omradet vi bor paa er mye stoerre enn jeg trodde, med matsal, kjoekken, internat, foerskole, skole, kontor og de ansatte sine boliger. Jeg skal proeve aa legge ut noen bilder senere.<br /><br />Til naa har vi egentlig bare slappet av og hilst pa de ansatte og de som har komt av studenter. Vi har spist litt forskjellig mat, det meste er godt spiselig, spesielt chapati:) Og magen er foreloebig helt fin, saa jeg haaper at den holder seg saann i hvert fall en liten stund til.<br /><br />Mandag begynner skolen, og fra da av er det fullt kjoer her! Hele dagen gaar med til undervisning, stille tid med Gud, moeter, praktisk arbeid osv. Saa det blir noe helt annet en studentlivet i Oslo.. Men jeg gleder meg veldig til aa komme i gang, selv om det nok blir hardt til tider.<br /><br />Det er stor forskjell paa hvordan vi westerners oppfatter de foerste dagene. Hun ene har skikkelig hjemlengsel, mens jeg storkoser meg. I foelge arkene vi har faatt om cultural stress saa havner nok jeg og paa det stadiet etter hvert:P Jeg haaper jeg slipper, men det skal litt til for aa slippe unna.<br /><br />Det er sikkert mye mer jeg skulle ha skrevet naa, men det er vanskelig aa tenke klart naar det er saa mye nytt her. Naar det gjelder oppdateringer paa bloggen, saa toer jeg ikke si noe om hvor ofte det skjer. Vi har en laptop med internett paa basen, men jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til aa bruke den, da den er veldig treig. Men et par ganger i maaneden skal jeg i hvert fall klare.<br /><br />Ellers saa blir jeg veldig glad for kommentarer, mailer og andre former for kommunikasjon. Jeg kommer med adressen til basen senere. Og naar det gjelder mobil, saa kommer jeg til aa kjoepe meg et kenyansk simkort i dag, men jeg kommer fortsatt til aa sjekke det gamle av og til, i tilfelle noen sender melding.<br /><br />Naa skal vi gaa. Haaper dere har faatt et visst intrykk av hvordan jeg har det her:)Unknownnoreply@blogger.com10tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-44715974998688757832008-10-01T23:18:00.003+02:002008-10-02T04:23:07.582+02:00Hjelpes!Om fire og ein halv time skal eg stå opp, kle på meg, tvinge i meg litt mat og farte avgårde til Gardermoen. Der skal eg ta farvel med Torbjørn og sette meg på flyet til London. I London skal eg treffe Sarah som eg skal gå på DTS med, og vi skal ta fly i lag frå London til Nairobi. Kl. 21 om kvelden e vi framme i Nairobi, der vi skal treffe Chanee, som og skal gå på DTS'en. Kanskje det då går opp for meg at eg faktisk e tilbake i Kenya. For no klare eg ikkje å forestille meg det. Men eg gleder meg i alle fall! Nesten ingen sommerfugler i magen:)<br /><br />Ønsk meg lykke til! (og det gjer ingenting om nåkken ber litt og..;) )Unknownnoreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-83465137201473204652008-09-17T19:25:00.002+02:002008-09-17T19:53:09.705+02:00Ståa ei veke før eg reiser til OsloEnden på den lange lista mi over ting som må gjerest før eg reiser begynner faktisk å nærme seg, og det e deilig! Bare for å nevne nåkken ting som har blitt gjort i det siste:<br /><br /><ul><li>Sendt søknad om visum - og fått visumet</li><li>Kjøpt reiseforsikring</li><li>Tatt vaksiner mot hepatit A og B, hjernehinnebetennelse, og så har eg tatt stivkrampen om igjen (og den va virkelig ikkje så fæl som alle maste om på barneskulen:P). På tirsdag skal eg ta ei sprøyte til, og få med meg ei drikkevaksine (mot kolera), pluss ein haug med malariatabletter</li><li>Testa ut om eg tåler malariatablettene Lariam, nåkke som eg heldigvis gjer (dei kan ha skumle psykiske bivirkninger...)</li><li>Hatt afrika/avskjedsfest med utkledning, kenyafilm og skikkelig bra folk:)</li><li>Handla inn nødvendige medisiner og andre livsviktige ting, som antibac og idoform (Eg brukte over 1000 kr bare på apoteket. Skremmende...)</li><li>Kjøpt diverse andre nødvendige saker, som til dømes impregnert myggnetting</li><li>Prøvepakka. Dette va nåkke eg hadde kvidd meg til lenge, då eg va veldig usikker på om eg fekk med meg alt eg ville ha i min 80-liters Bergans-sekk. I tillegg må jo vektbegrensningen på 23 kg ofres ein tanke. Men eg og Tonje fekk utrulig nok alt oppi sekken, og den veide under 17 kg! HERLIG! </li></ul><p>Og så ein ting som ikkje va heilt planlagt. Eg har klart å bli forkjølt. Trudde eg skulle bli kvitt forkjølelsen i helga, men neida. I dag blei eg nesten sendt heim frå jobb fordi eg hosta, nesten mista stemmen, og sovna på sofaen i lunchpausen. Men eg nekter å bli sjuk no, så eg har store planer om å bli frisk igjen i helga, sånn at eg får utnytta dei siste dagane heime godt. </p><p>Når det gjeld reisefeberen, så merker eg at den blir mindre og mindre for kvar ting eg kan stryke på lista over ting som må gjeres. Samtidig så går det ikkje heilt opp for meg at om ei veke sitt eg på toget til Oslo og ei veke og ein dag etter det sitt eg på flyet til Nairobi. Det e faktisk ganske sjukt. Eg gleder meg!!</p>Unknownnoreply@blogger.com4tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-34063145378332411602008-09-06T13:59:00.005+02:002008-09-06T14:13:42.549+02:00Kordan eg havna der eg e i dag<div align="justify"><em>I mai skreiv eg et innlegg i </em><a href="http://nirakenits.blogspot.com/"><em>den andre bloggen min</em></a><em> om bakgrunnen for at eg no skal til Kenya. Eg føler at det innlegget hører heime i denne bloggen og, så her e det:</em><br /><br />tirsdag, mai 20, 2008<br /><a name="291749836414854903"></a><br /><a href="http://nirakenits.blogspot.com/2008/05/snn-kan-det-g-nr-ting-blir-snudd-p.html">Sånn kan det gå når ting blir snudd på hodet</a><br />Det begynner å bli ei stund sia eg skreiv <a href="http://nirakenits.blogspot.com/2008/03/sm-og-store-tanker.html">dette innlegget</a> om ka eg skal gjere til høsten. Heldigvis e ikkje forvirringa like stor ennå. Dei fleste har fått med seg at eg va i Kenya med Fredtun i fjor. Når eg ser tilbake på det så e det utrulig kor eg har forandra syn på mange ting etter at eg va på den turen. Afrika va for meg synonymt med fattigdom, tynne folk med oppblåste mager, krig og kjedelige reportasjer på dagsrevyen. Som eg har skreve om tidligere, <a href="http://nirakenits.blogspot.com/2007/02/heime-igjen-fr-kenya.html">her</a> og <a href="http://nirakenits.blogspot.com/2008/01/nina-kupenda-kenya.html">her</a>, blei dette synet på Afrika kraftig forandra når eg va der nede. Det kan vel trygt sei at enkelte ting har blitt snudd på hodet sia det. Stine Karin som aldri har hatt nåkken interesse av å reise og oppleve verden utenfor Europa, har plutselig lyst til å reise rundt i heile verden for å oppleve ulike kulturer og treffe forskjellige folk. Stine Karin som reiste til Kenya litt ufrivillig blei plutselig forelska i landet. Stine Karin som aldri har hatt lyst til å studere eller bo i utlandet skal no bo i Kenya i et halvt år! Ja, for det e det eg skal til høsten, for dei som ikkje e oppdatert. DTS gjennom <a href="http://ywam.org/Default.asp?bhcp=1">Youth With A Mission</a> på <a href="http://www.ywamafrica.org/East/Kenya/Athi/dts.htm">Athi River Base</a> i Kenya frå oktober 2008 til februar 2009. Det kribler i magen bare eg tenker på det. Og det e ein god kribling! Det e selvfølgelig mange ting som må ordnest før eg reiser, som visum, søknad, vaksiner, penger osv. Men det e ein god del som har ordna seg allerede.<br /><br />Kordan eg endte opp med dette valget i steden for det som kanskje hadde vore det enklaste, å fortsette å studere i Oslo? For å sitere nåkke av det eg skreiv i Kenyadagboka mi siste dagen i Kenya: "Turens siste kveldssamling va i kveld. Litt trist at turen e over. Har opplevd så utrulig masse her, og hatt det så bra. Men på ein anna måte så va tre veke nok for denne gang. Skal bli godt å komme heim til Norge. Men håper ikkje dette e siste gang eg e i Afrika! Har veldig lyst til å reise tilbake...". For å sei det sånn, den lysten til å reise tilbake har ikkje sluppe taket.<br /><br />I høst tenkte eg ikkje så masse på det. Visste eg skulle tilbake ein gang, men det va langt der framme. Først utdanning, så Afrika. Men før jul begynte eg og Linda (som eg bor (bodde) med) å leike med tanken om å reise ned der i eit halvt år for å jobbe f.eks. på ein barneheim. Først va det ikkje så seriøst, men etter kvart va det omtrent det einaste vi prata om. Vi begynte å undersøke ka organisasjon vi kunne reise gjennom, men så etter kvart så forsvant lysten til å gjere det litt. Trur ikkje det va meininga at det va det vi skulle gjere.<br /><br />Men eg klarte ikkje heilt å slutte å tenke på å reise nedover. Eg sjekka ut mange alternativ; TeFT, Atlantis, NLM, Operasjon Mobilisering, Gå ut senteret, men fant ingenting som eg heilt kunne tenke meg. I tillegg til at eg vil tilbake til Afrika, har eg og hatt lyst til å gå på bibelskule, uten å ha hatt nåkken konkrete planer om å gjere det. Ein dag eg satt og surfa på nettet fant eg ut at det fantes DTS-skuler i Kenya. Bibelskule i Kenya! Dette va nåkke eg hadde lyst til, men eg fant ut at det va uaktuelt å reise aleine uten nåkken eg kjenner. Men som dåkke sikkert har forstått, så klarte eg ikkje slutte å tenke på det her. Eg har bedt heile veien om at Gud må vise meg ka eg skal gjere til høsten, om eg skal til Afrika eller om eg skal studere. Men no kom eg til et punkt der eg fant ut at hvis eg skulle på DTS måtte eg la Gud bekrefte det for meg. Det begynte med at eg fant ein blogg skreve av ei som e på DTS i Kenya no. Å lese den ga meg svar på masse av det eg lurte på. Etter kvart va eg ikkje redd for å reise aleine lengre. Det va ein periode snakk om at ei venninne av meg kanskje ville reise samme plass. Det trudde eg først va ein ting som blei lagt til rette for at eg skulle reise. Men så fekk eg vite at ho blir i Norge. Når eg snakka med Mari i Stavern spurte ho meg om ka eg egentlig ville. Reise med nåkken eller aleine. Då gjekk det opp for meg at eg faktisk vil reise aleine. Begynne heilt på nytt der nede, uten å ha nåkken kjente der for tryggheten sin skyld i tilfelle eg føler meg ensom. Det blir nok ein stor utfordring, men den e eg klar til å ta.<br /><br />Eg skal ikkje fortelle om alt som har spilt inn på avgjørelsen min om å reise her, men eg kan sei at eg e veldig trygg på at eg skal reise. Og eg trur at det e Gud som har gitt meg den tryggheten. Ein ting som selvfølgelig va viktig i avgjørelsen, va Torbjørn. Ka ville han sei til at eg vil reise vekk i 5 måneder? Eg vil bare sei at eg har ein bra kjæreste:) Vi skal klare oss sjøl om 5 måneder kan virke lenge. Og forhåpentligvis kjem han og besøker meg;)<br /><br />Dette blei langt, men eg kjente det va på tide å skrive nåkke om det her, siden det e nåkke som betyr veldig masse for meg. Dette blir nok ikkje det siste eg skriv om det som venter meg i høst, men akkurat no må eg konsentrere meg om eksamen som eg skal ha på fredag. E vanskelig å lese når eg heller vil planlegge Kenyatur, men det får vente:)<br /><br />Skriblet av stinekarin klokka <a class="timestamp-link" title="permanent link" href="http://nirakenits.blogspot.com/2008/05/snn-kan-det-g-nr-ting-blir-snudd-p.html" rel="bookmark">23:26</a> <a class="comment-link" onclick="'javascript:window.open(this.href," href="http://www.blogger.com/comment.g?blogID=34637166&postID=291749836414854903&isPopup=true" height="450" scrollbars="yes,width=" statusbar="1,menubar=" toolbar="0,location=">7 reaksjoner</a></div>Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-15374534865478308022008-08-27T17:18:00.003+02:002008-08-27T17:53:06.318+02:00ForberedelserNo e eg litt inne i den tida der det som ikkje e ordna til turen ennå, bør ordnest. Som for eksempel reiseforsikring. Men det e ikkje bare bare skal eg sei deg. For det e dyrt, og så e det om å gjere å finne den billigste løsningen, samtidig som den skal faktisk dekke det eg treng. Kan ikkje reise uten forsikring heller, det seie vel seg sjøl. Trur det skal litt til for å komme frå 5 måneder i Kenya uten å enten ha blitt fråstjelt nåkke, mista bagasje eller blitt sjuk.<br /><br />Og så må eg snart sende visumsøknaden, nåkke som e greit nok i seg sjøl. Men det som e litt dumt e at eg bare får 3-måneders turistvisum, nåkke som betyr at eg må søke om nytt mens eg e der nede. Litt kjipt å bli sendt heim igjen til Norge etter 3 måneder! Men det ordnar sej.<br /><br />No høljer regnet ned utafor, og det gjer ikkje at eg gleder meg mindre til å reise i alle fall! Sjøl om det e mange kjipe forberedelser, så e det jo gøy med tanke på at for kvar ting eg får ordna, e eg et steg nærmere Kenya. Litt sjukt å tenke på at eg reiser om 35 dager. Har ein følelse av at tida kjem til å gå fort fram til det.<br /><br />Begynte å skrive liste over ting eg skal/må/bør/vil gjere før eg reiser, og den e allerede lang! Og den blir nok lengre. Godt å få det ned på papir, for det e alt for masse som svirrer oppe i hodet på meg for tida.Unknownnoreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-7166763294412491741.post-32991848525518309892008-08-22T20:18:00.002+02:002008-08-27T17:52:10.050+02:00JamboJess jess. Dette e altså Kenyabloggen min som eg forhåpentligvis vil oppdatere ofte, både i tida før eg reiser og når eg e i Kenya. E litt usikker på om eg skal skrive på engelsk eller norsk her, så foreløpig blir det på norsk for enkelhets skyld. Men sannsynligheten e stor for at eg kjem til å skrive litt engelsk, så dei eg har fått kontakt med som eg skal gå på DTS med forstår ka som står her. Layouten e og litt foreløpig, men den får eg fikse når eg har tid.<br /><br />For dei som ikkje har fått med seg grunnen til at denne bloggen blei oppretta, så reiser altså eg til Kenya, nærmere bestemt Athi River, 2. oktober 2008 for å gå på DTS (disippeltreningskule) gjennom YWAM (Youth with a Mission). Etter 12 vekers misjonstrening og 8 vekers outreach returnerer eg til Norge 23. februar 2009.<br /><br />Kjenner det kribler i magen bare eg tenke på det!Unknownnoreply@blogger.com0