Saturday, December 27, 2008

Jula i Kenya

ADVARSEL: Laaangt innlegg! Hvis du bare e ute etter aa lese kordan jula mi va, hopp til 24. desember ;)

Saa var plutselig juleferien nesten over. Ja, for juleferien her paa DTSen varer bare til og med i maaro. Ferien har vore kort, men innholdsrik. Men innholdrik paa alle andre maater enn jula i Norge. For det har vore ekstremt lite som har minna om jul. Det naermeste eg har komt julestemning va naar eg lukta oppi pepperkakeboksen som Torbjoern, Ingvild og Regine kom med...

Har ekstremt masse eg sikkert skulle ha skreve no, og for aa faa med mest mulig, mest mulig systematisk, saa trur eg rett og slett at eg skriv det dag for dag. Sjekk ut Ingvild sine bilder paa facebook og, for aa faa et bedre bilde av det som skjer.

11. desember
For aa begynne der besoeket mitt kom. Dei kom strengt tatt foer juleferien, men det e for viktig til aa skippe. For det va konge aa faa besoek! (ikkje at det kom som naakke sjokk paa naakken daa men...) Dei kom til den norske skulen tidlig paa morningen. Eg va paa minioutreach i Nyeri, men tok turen til den norske skulen for at dei skulle sleppe aa ta seg fram i Kenya aleine dei foerste dagene her. Og selvfoelgelig mest fordi at eg ikkje klarte aa vente til outreachen va over for aa sjaa Torbjoern igjen:) Etter en lykkelig gjenforening slappa vi av med god mat, basseng, varm dusj og kortspill.

12. desember
Etter ein veldig mjuk start paa Kenyatilvaerelsen til Torbjoern, Ingvild og Regine (heretter kalt TIR), va det no tid for aa oppleve the real Kenya. Dei skulle vere med meg den siste helga av minioutreachen. Foerste utfordring va turen fraa Nairobi til Nyeri. Eg har tidligere beskreve kordan ein tur med matatu, som e det mest vanlige transportmidlet her, kan vere. I dag va nok ikkje den verste turen, men sammenligna med busser i Norge, saa va nok dette ein opplevelse. Litt verre va det naar vi kom til Nyeri town og vi maatte over i ein anna matatu. Vi visste ikkje kor vi va, kor vi skulle, og det e ikkje et godt utgangspunkt naar vi e mzunguer som e synonymt med penger her. Og alle proever aa faa oss til aa ta akkurat deira matatu for aa tjene penger. Om vi skal til den samme plassen som dei spiller ikkje saa stor rolle... Heldigvis va det ein som hjalp oss aa komme inn paa den rette. Men det va ikkje bare lett. Foerst maatte vi skvise oss inn, og Regine maatte sitte paa fanget til Ingvild. Det gjekk ikkje saa bra, saa vi flytta oss til andre seter, og vi endte med aa vere over 20 personer i matatuen der det e lov (og plass) til maks 14 personer. Paa toppen av det heile fekk Ingvild plassert ein unge paa fanget. Heldigvis va det ein kort tur, men va godt at dei fekk oppleve litt skikkelig kenyansk kultur ;)

Vel framme i Nyeri fekk vi med oss et heller kjedelig og langdrygt vekkelsesmoete, foer TIR fekk helst paa dei andre fraa DTSen. Torbjoern blei innkvartert i hus med taleren for veka, DTS-lederen og diverse andre, mens eg, Regine og Ingvild skulle sove hos pastoren i den lokale kirka. Trur ikkje eg skal begynne aa legge ut om det ein gang, for daa blir dette alt for langt. Og saa maa jo eg spare litt til aa fortelle folk naar eg kjem heim igjen.

13. desember
I dag spilte vi (YWAM) fotballkamp mot et lokalt fotballag. I, R og eg sto paa sidelinja og fulgte med paa kampen. T va med og spilte det foerste kvarteret, og han va flink, sjoel om han ikkje vil inroemme det sjoel:)

Paa ettermiddagen va det nytt vekkelsesmoete, som va litt meir action i enn i gaar. Det e jo ikkje naakken hemmelighet at moeter i Afrika generelt e litt meir livlig enn i Norge. Nordmenn e generelt veldig sjenert og stive naar det kjem til dansing. Dette inkluderer min kjaere Torbjoern, men paa dette moetet va til og med han med og svingte seg til rytmene.

14. desember
Siste dag av outreach inneholdt frokost og gudstjeneste, naakke som i Norge ikkje ville tatt saa veldig lang tid aa faa unnagjort. Men dette e Kenya, ikkje e Norge. Trur samtlige av oss nordmenn satte ny gudstjenesterekort i dag: 4,5 timer. Ja, du leste rett, fireogenhalv time! Det e til og med i lengste laget for kulturvante meg. Etter gudstjenesten va det tid for bildetaking, adressenedskriving og farvel, foer vi skviste oss inn i ein buss og kjoerte til basen.

Har ikkje skreve naakke saerlig her om sjoelve outreachen, og det e egentlig litt med vilje, for det e alt for masse aa sei. Hvis du e veldig nysgjerrig, saa faar du spoerre:) Kan bare sei at det va utrulig bra! Ga ein veldig god forsmak paa hovedoutreachen. Blei utfordra paa mange maater, f.eks gjennom arbeid med unger, ungdom og gjennom bra undervisning.

Outreach va veldig bra, men va godt aa komme heim til basen. Trur det va godt for besoeket og, etter ei heller hard helg i Nyeri;)

15-19. desember
TIR hengte seg paa i siste undervisningsveke paa DTSen. Temaet e missions og evangelism og talerene va Martha og Ingrid fraa USA. God og relevant undervisning baade for oss paa DTSen og for TIR, saa dei valgte ei god veke aa komme. Dei fulgte stort sett det vanlige DTS-livet heile veka, naakke som inneholdt bl.a. dusjing i boetter, klesvask for haand, chapatilaging, lovsang og forboenn, unoedvendig lange infomoeter, merkelig mat og sosialt liv. Onsdagen va unntaket, daa dei tok turen til Nairobi og fekk med seg safari, mating av babyelefanter og giraffkyssing.

20. desember
Den store shoppingdagen vaar som blei meir dramatisk enn planlagt, daa Regine besvimte paa grunn av at ho hadde faatt i seg for lite vaeske. Heldigvis kom ho seg igjen. Det meste av dagen blei brukt paa masaimarkedet, et marked der dei selger alle mulige souvenirer til hoegest mulig pris, spesielt hvis du e mzungu. Heldigvis va Lillian som e kenyaner med oss og hjalp til med prutingen. Kjoepte masse fine ting, litt til daakke heime, og litt til meg sjoel. Kjoepte faktisk tromme! Utfordringen blir aa faa den med meg heim, men det ordner seg vel...

21. desember
Shoppa videre i dag, paa Nakumatt, som e ein svaer butikk der dei har omtrent alt. Til og med conversesko, saa eg maatte jo selvfoelgelig ha meg et par. Mange tusen shilling fattigere tok vi turen til den norske skulen, for aa avslutte der vi starta. Etter det obligatoriske badet i bassenget og litt avslapping kom Zach, Sarah og George, som eg skal reise paa juleferie med, pluss Chanee. Vi hadde kjoekkenet paa gjestehuset tilgjengelig, og det utnytta vi til det fulle. Vi laga kylling med pasta og diverse sauser til middag, og til dessert hadde vi Toro brownies med melkesjokoladenonstop! Tusen takk til Tonje, Linda og Torbjoern som brakte meg ingrediensene, det va rett og slett himmelsk! (at maten kom opp igjen dagen etterpaa treng vi ikkje legge saa stor vekt paa, for det va verdt det).

22. desember
Tida sia TIR kom har virkelig floege. Foeles som om dei kom for naakken dager sia, og no skal dei reise igjen. Blei et hardt og taarevaatt farvel. Heldigvis skulle eg ikkje tilbringe jula paa basen, daa trur eg at eg hadde blitt sproe, for der e det nesten folketomt og veldig stille.

Her starter altsaa juleferien min. Sarah fraa England, Zach fraa USA, George fraa Kenya og Stine fraa Norge paa tur i Afrika. Planen e aa leie bil, kjoere fraa Nairobi til Amboseli national park som e soer i Kenya, campe i telt der to netter, kjoere tilbake til Nairobi, og tilbringe to netter paa hotell der.

Etter mange timers venting fekk vi tak i ein bil, ein liten toyota funcargo som skulle frakte oss rundtomkring. Dei som har litt peiling paa biler veit at denne bilen e av dei lavaste du faar tak i, og at det kanskje ikkje e det smarteste paa afrikanske veier. Men lommeboekene vaare og eventyrlysten vaar stemte for den bilen framfor ein firhjulstrekker, saa vi satte avgaarde. Og dette e ikkje for aa skremme naakken der heime, men du merker virkelig ikkje kor crazy trafikken her e foer det e naakken du kjenner som kjoerer bilen og du veit at du maa betale hvis bilen blir oedelagt. Heldigvis va veien soerover overraskende god og med lite trafikk, saa det gjekk bra, men i Nairobi-omraadet e det rett og slett fullstendig galskap. Trur ikkje mange av sjaafoerene her ville faatt foererkort i Norge for aa sei det saann. Men nok om det. Vi kom til Namanga, som e med grensa til Tanzania, ut paa ettermiddagen. Vi fortsatte paa veien til Amboseli. Veien her va HUMPETE, saa skraping i understellet paa bilen blei etterkvart ein kjent lyd. Etter 1 og ein halv times kjoering stoppa vi og spurte et par masaier om kor langt det va igjen. Til vaar overraskelse sa dei at vi bare va halvveis. Seinere fant vi ut at det va loegn, men det visste jo ikkje vi daa, saa vi diskuterte litt fram og tilbake, fant ut at vi hadde ikkje nok bensin til resten av turen til Amboselig og tilbake, snudde og kjoerte tilbake. Bomtur med andre ord, men vi fekk sett litt av Kilimanjaro, diverse dyr, og ein flott solnedgang, saa vi va fornoeyd. Og vi e jo paa ferie og har det ikkje travelt!

Tilbake i Namanga fant vi ingen plass der dei hadde telt, saa vi endte opp paa ein lodge der vi slappa av med kortspill, brus og skive med leverpostei.

23. desember
Hadde absolutt ingen planer for dagen, saa vi gjekk oss ein tur, slo oss ned paa ein bakketopp og prata og leste litt. Fant oss ein billig og knallgod lunch: biff, kaal, skumawiki, saus, 2 chapati og 2 brus til knappe 25 kr. Saa fant vi ut at vi ville sjaa om det gjekk an aa komme seg over grensa til Tanzania, naakke vi ikkje hadde saerlig tru paa, siden du maa betale 50 dollar for aa komme inn i Kenya, pluss at ingen av oss hadde passe med seg. Men det gjekk knirkefritt, saa vi tok ein spasertur inn i Tanzania. Artig aa plutselig ha et til land paa lista over besoekte land, saann heilt uplanlagt. Vi likte oss saa godt der at vi tok med oss bilen over grensa og fant oss et motell der vi overnatta for 100 kr totalt for alle 4, inkludert frokost. Ikkje verst.

Eg maa vel og nevne at eg kjoerte bil i dag, for foerste gang i Kenya, for foerste gang med automatgir, paa venstre side av veien. Og det gjekk bra! Ta det med ro mamma, eg har ikkje planer om aa kjoere meir her. Og der eg kjoerte va det veldig rolig:) E George som kjoerer det meste av tida, og han e vant til afrikanske veitilstander.

24. desember
Julaften! Hmm.. Sikker? Foeles virkelig ikkje saann. Uten tvil den minst julete julaften i mitt liv. Vaakna opp i et varmt, trang rom i Tanzania sammen med dei tre andre. Aat ein enkel frokost med egg, lyst broed og kaffi, og satte oss i bilen for aa kjoere til Nairobi. Vi skulle bare fylle bensin foerst. Problemet va bare at den einaste bensinstasjonen i Namanga va tom for bensin, og vi fekk beskjed om at den naermeste stasjonen va 80 km vekke, naakke vi ikkje hadde nok bensin til. Men vi hadde ikkje andre valg enn aa kjoere og be om at det skulle skje et krukka-som-aldri-gjekk-tom-under. I tillegg til litt andre smaaproblemer med bilen, som at den hoppa ut av gir, fekk Jesus masse oppmerksomhet dei foerste milene. Heldigvis fant vi ein bensinstasjon tidligere enn planlagt, saa vi fekk fylt opp tanken.

Videre proevde eg aa faa det til aa gaa opp for meg at det e julaften, saa vi satte paa Sarah sin juleCD og sang for full hals. Men det gjorde bare ting meir surrealistisk. Sjaa det for deg: To europeere, ein amerikaner og ein kenyaner kjoerer rundt paa kenyanske veier og ser paa sebraer og har vinduet fullt aapent paa grunn av varmen, synger jingle bells og et norsk julesjokolade. E naakke som kraesjer litt der altsaa.

Etter ein traumatisk trafikkork, ein liten tur innom basen for aa pakke om, og endaa meir trafikkork inn til Nairobi fant vi han vi leide bilen av og leverte den tilbake. Heldigvis va det ikkje naakke alvorlig gale med bilen, saa det gjekk fint.

Saa tok vi turen til ein shabby frisoersalong i et falleferdig kjoepesenter i sentrum av Nairobi, der George kjenner eigeren. Der fekk eg og Sarah fletta haaret vaart. Paa julaften. Midt i flettinga gjekk stroemmen, men det stoppa ikkje dei. Dei tente et stearinlys og fortsatte. Blei ferdig i 8-tida, saa daa forflytta vi oss til naakke som foeltes som ein anna verden: hotel intercontinental, der vi skal bo til fredag. Vi har naturlignok ikkje raad til aa bo her, for dette e et dyrt hotell, men faren til Zach fant ut at han ville spandere hotellopphold i Nairobi paa oss. Vi saag for oss et billig hotell, for alt e luksus for oss, men han booka oss inn paa et av dei fineste hotellene i landet. Og ikkje nok med det, han booka oss inn pa club intercontinental, naakke som e ein slags foersteklasse. Det vil sei bedre og stoerre rom, bedre service, og et eget club intercontinental-rom der vi faar knallgod frokost, og der det e sofaer, stor TV, aviser, blader, og ubegrensa gratis brus, kaffi, frukt og snacks. Har aldri vore paa lignende hotell. Og det som e ekstra spesielt e at George aldri har vore paa hotell foer, saa han fekk oppleve ganske masse nytt her.

Julekvelden blei feira med spaghetti carbonara paa knallfin italiensk restaurant. Seinere paa kvelden snakka eg med Torbjoern, mamma, pappa og Tonje paa telefon. Klarte paa ingen maate aa forestille meg at dei et pinnekjoett og aapner presanger, men det e kanskje like greit, for daa hadde eg sikkert savna det meir. Aapna forresten ein julepresang sjoel og, fraa familien min, som inneholdt masse norsk sjokolade:D Tusen takk for alle presanger, brev og kort heimefraa forresten! Har desverre ikkje tid til aa svare paa alt, men e kjempetakknemlig:)

25-26. desember
To fanstastisk avslappende dager. Kan kort oppsummerest med stikkord som fantastisk (og alt for masse) mat, badebasseng, boblebad, badstu, tv-titting, massasje og masse tid sammen med med dei fantastiske vennene mine. Perfekt avslutning paa ferien. E veldig merkelig aa vere paa et fint hotell i Kenya, for det foeles som ein anna verden. Blei smaafrustrert paa ein engelsk fyr som va med bassenget ein av dagane. Han ringte heim og fortalte engasjert om kordan han og kjaeresten hadde hatt ein goey flytur, komt rett til ein fantastisk fest i Kenya og komt til mjuke senger paa hotellet, staatt opp dagen etter og hoppa i bassenget. Og saa seier han at ”Kenya is amazing!” Tenkte bare for meg sjoel at han har ingen peiling paa ka Kenya e naar han kan sei det. Trur eg klarte aa nyte disse dagene meir fordi at eg veit at eg ikkje e i Kenya bare for aa mate egoet mitt et par dager paa hotell. E gla eg faar oppleve Kenya saann som det virkelig e.

I gaar kveld kom vi tilbake til basen, saa no e det ei helg med ingenting som skjer paa basen, foer neste veke begynner med outreach preparation. Blir kjekt aa komme i gang igjen etter ein herlig ferie med herlige folk!


Kan ikkje love mange blogginnlegg fraa no av. Skal nok klare naakken innimellom, men har mest sannsynlig ikkje internettilgang det meste av outreachen. Men stikk innom av og til og sjekk, og legg igjen ein kommentar i samme slengen :)

Maa sei at eg savner daakke der heime! Mindre enn to maaneder til eg kjem heim no. Skal faa masse ut av maanedene her, men hjelpe meg saa eg gleder meg til aa komme heim og treffe daakke og!

Thursday, December 4, 2008

Rask oppdatering

Jada, eg lever fortsatt, sjoel om eg ikkje har blogga paa ei stund. Skjer saa masse her at eg rett og slett ikkje har hatt tid til aa blogge. Men eg velge aa sjaa paa det som positivt. Trur det her bare faar bli ein kort oppdatering om ka som skjer her for tida. No e vi inne i nest siste veke av undervisning paa DTSen. Siste veka e naar Torbjoern, Ingvild og Regine e her. Merker at eg begynner aa bli veldig klar for aa komme meg ut av klasserommet og gjere naakke. Og det skal eg veldig snart og. For paa loerdag reiser vi paa minioutreach til ein plass som heite Nyeri, 3-4 timer fraa basen. For dei som ikkje veit ka outreach e, saa e det den praktiske delen av DTS, der vi reiser rundt og evangeliserer, holder moeter, jobber med barn og ungdom osv. Saa fraa loerdag til neste soendag faar vi ein forsmak paa kordan outreach e. Hovedoutreachen e fraa begynnelsen av januar til midten av februar. Eg gleder meg veldig i alle fall, sjoel om det e veldig spennende, og det blir garantert utfordrende. Men det har eg bare godt av.

Men eg skal ikkje proeve aa skjule at det eg e mest begeistra for for tida e besoeket mitt som kjem om ei veke i dag! E heilt merkelig aa forestille seg at dei kjem her og skal delta I DTS-livet… Det blir heilt konge:D Forhaapentligvis har dei med seg litt julestemning fraa Norge og. For her e det ingenting som minner om jul. Proevde aa hoere paa Sufjan Stevens sine jule-CDer i gaar, men slo det av etter 15 sekund, for det foeltes heilt feil aa hoere paa julesanger naar det e 30 grader og sol ute.. Jaja. Kordan juleferien min her blir faar eg komme tilbake til naar den naermer seg. Trur dette faar holde for no. Daakke veit at eg fortsatt e i live i alle fall:) Eg e forresten veldig takknemlig for all forboenn! Fortsett aa be for resten av oppholdet her, og for beskyttelse paa outreach og ellers. Og gjerne be for kor eg skal bo, ka eg skal jobbe med og ka eg skal studere naar eg kjem heim. :)

Beklager kort, uoversiktlig, rotete og daarlig formulert innlegg, men trur daakke forstaar ka eg vil sei;)