Wednesday, October 22, 2008

Yay, eg klarte aa laste opp et bilde!

Her e bildet eg proevde aa laste opp sist! Daa e det haap om at det kanskje blir fleire bilder etter kvart, men ikkje haap for masse:) Folka paa bildet e egentlig ein god blanding av DTS-studenter, staff, taler m/kone, og diverse andre. Og saa Loren daa selvfoelgelig. Det e han kvithaara mannen saann ca i midten, litt til venstre paa bildet. Ellers regner eg med at det ikkje e saa vanskelig aa finne meg her..


Naar eg gjekk og la meg paa soendag kom eg selvfoelgelig paa ein heil masse ting eg hadde tenkt aa skrive om, men som eg gloemte. Og sia eg sitt paa nettet her no likevel, saa kan eg jo like godt proeve aa skrive det no (hvis eg husker det daa...).

Eg har tidligere nevnt det fantastiske utvalget av paalegg (eg va omtrent i himmelen ein dag naar vi hadde baade peanoettsmoer og honning. Det maa testes!). Trur det e oekonomiske grunner til at vi ikkje har meir enn smoer enkelte dager. Men ka vi derimot har kvar dag, til kvart einaste maaltid, e te. Milk tea og black tea. Mellom frokost og lunch har vi faktisk ein egen te-pause. Saa det e jo veldig artig for saanne som meg som ikkje e veldig fan av te. Saa dei fleste av oss, spesielt oss mzungos (kvite), har alltid et lass med snacks paa rommet. Saann i tilfelle vi har ugali og spinat til middag, saann som i gaar. Men hovedgrunnen til alt snackset e at mellom frokost og lunch e det 6 timer. Og 6 timer uten mat paa den tida av doegnet der eg e desidert mest sulten, e litt i overkant. Men ikkje fortvil, eg kjem garantert ikkje til aa komme radmager heim. Ein grunn e store mengder snacks og snop som spises paa fritida. Ein anna grunn e maaltidene her. Frokost: LYST broed med soett paalegg. Dei har naakke dei kaller moerkt broed og, men trur det ville gaatt for loff i Norge. E veldig lite mat i det i alle fall, saa eg et som regel minst 4 skiver til frokost. Lunch og middag: Varm mat. Veldig ofte groennsaker og andre ting som i utgangspunktet e sunt, men dei steiker og koker det i masse feit olje. Saa saann ca alt eg et her e usunt. Men til gjengjeld saa e ca alt godt;)

Vi har nettopp gaatt til anskaffelse av to hunder her. Og siden interessen for amerikansk politikk e stor her, blei den foerste hunden kalt Obama. Siden Obama har roetter i Kenya stoetter nesten alle her han. Og den andre hunden? Mc Cain, saa klart. I tillegg har vi ein katt som heite Alice, og ein haug med kyr som beiter overalt, som f.eks. der vi staar og pusser tennene rett utafor rommene. Ganske artig:)

Ellers saa laerte eg folk her Ligretto for naakken dager sia, og dei e allerede hekta! Saa eg ser fram til mange timer med Ligretto framover. Og diverse andre kortspill. Vi har akkurat begynt aa vere sosial her skjoenner daakke. Dei foerste to vekene saag vi bare film heile tida. Vi saag faktisk saa mange filmer at eg blei lei. Og det skal litt til, at eg blir lei av aa sjaa film. No har dei innfoert ein regel om at vi bare faar sjaa film i helga, heldigvis.

Ja, det maa eg fortelle om og! I forgaars satt eg og spilte ligretto, daa ei eg sove paa rom med kjem og seie at eg maa forte meg og gaa til huset til skulelederen vaar Joram med ein gang. Han ville visst snakke med meg. Ehm..okey? Tenkte eg, og foelte det litt som om eg va innkalt til rektors kontor uten aa heilt vite ka gale eg hadde gjort. Eg banker paa, aapner doera, og der sitt ein haug med folk eg ikkje kjenner. Litt forvirra, og med foelelsen av at eg forstyrrer veldig, ser eg bort paa Joram, og han bare smiler. "Are you the Norwegian girl?" spoer ein av dei. jaa..? "Hei hei!" svarer han. Det viste seg at han, og tre andre av dei som satt der e norske! Naakke eg paa ingen maate va forberedt paa. Saa etter 15 sekund med aa omstille hodet mitt fraa engelsk til norsk, klarte eg endelig aa stotre fram "aa, daakke e norske! saa goey!" Det va to par som hadde vore paa outreach her paa basen for mange aar sia, saa no va dei bare innom ein liten tur. Han eine va faktisk fraa Bergen. Saa det va utrulig kjekt, og rart, aa treffe paa naakken norske.

Sunday, October 19, 2008

Det hoeljeregner og det vil ikkje stoppe

To og ei halv veke har gaatt siden eg kom til Kenya, sjoel om det foeles masse lengre siden eg saag daakke der heime sist. Og ja, eg savner daakke, men eg maa aerlig innroemme at eg ikkje savner Norge saa veldig. I dag foelte eg nesten at eg va heime i Bergen, for det hoeljeregna! Regntida her begynte visst paa torsdag, saa no kjem nok giraffane snart. Og det e ikkje snakk om smaa byger. Nei, naar det foerst regner, saa regner det skikkelig! Men i motsetning til Bergen, der det regner i mange dager i strekk, saa e det heldigvis varmt og fint innimellom her. Eller, varmt kan diskuteres, i forhold til kor varmt daakke sikkert trur at det e her. No for eksempel, sitt eg med to gensere og sjal og hutrer og frys… Men for det meste e det varmt. I alle fall masse varmere enn det e i Norge no. Haha:)

Folk etterlyser litt generell info om kordan det e her, saa eg faar proeve meg paa det. Basen bestaar av et ganske stort omraade med forskjellige bygninger: Dining hall, dametoalett, herretoalett, hull-i-bakken-do (har ennaa til gode aa teste det), “dusjer” (firkanta bittelite rom der du tar med deg ei boette med vatn og litt saape og dusjer), jenteinternat, gutteinternat, staffboliger, kjoekken, foerskole (no uten tak), klasserom og diverse andre bygg. Rommet mitt der eg, Chanee fraa USA og Angeline fraa Kenya bor, bestaar av fire senger (derav to koeysenger), et bord, og i gaar va vi saa heldig at vi fekk inn naakken hyller til aa ha toalettsaker og lignende i. Luksus! Ellers saa lever vi ganske, okey, veldig enkelt. Og eg liker det, sjoel om eg maa innroemme at eg aldri har savna ei vaskemaskin saa masse. Det e egentlig ikkje saa faelt aa vaske kler for hand, det bare e litt kjedelig, og saa tar det saa lang tid. Og guri meg kor vanskelig det e aa faa saapa ut av klaerne!

Dei to foerste vekene her va det ganske varmt og veldig veldig toert. Men som sagt, no har regntida begynt, saa det e kaldere, ganske vaatt, og kanskje det til og med begynner aa bli litt groent her etter kvart. Det e i alle fall veldig fint her.

Ein vanlig skuledag begynner med at vekkerklokka mi ringer 06.40. Men eg vaakner kvar einaste dag kl 06.39 av meg sjoel. Og eg e utsoven. Tru det eller ei. Kl 7 e det frokost, og saa e det tid for quiet time, ein time der du bruker tid med Gud aleine, leser i Bibelen, ber osv. Saa e det ein time der programmet varierer fraa dag til dag, bl.a. worship, boenn, smaagrupper. Kvar veke har vi ein taler utenfra paa besoek. Denne veka f.eks. har Tedd fraa USA snakka til oss om fear of God (sorry blandingen mellom norsk og engelsk:p). Det skjer i to lectures, altsaa ca to timer daglig. Og undervisningen her e bra! Veldig utfordrende, akkurat det eg treng. Etter lectures e det lunch, litt fritid, og saa to timer work duty som eg har nevnt tidligere. Work duty kan f.eks. vere matlaging, toalettvasking, boennesortering, eller grave hull som skal plantes trer i, som eg har dreve med denne veka. Kl 6 e det middag, og for dei som lurer paa kordan maten e her, saa e den for det meste god. I dag hadde vi den nest beste maten eg har smakt her, ris med naakke krydder paa og kjoett i (kjoett e paa langt naer kvardagskost her). Men den absolutte favorittmaten e chapati, som ligner paa pannekaker. Skal lage det til daakke naar eg kjem heim:)

I gaar va forresten ein stor dag her paa Athi River Base. Grunnleggeren av YWAM, Loren Cunningham stakk innom ein tur, for foerste gang paa denne basen. Saa det va artig! Han fortalte litt om arbeidet til YWAM rundt om i verden og prata litt med oss, og saa stakk han igjen. Men fekk sneke meg til et gruppebilde foer han reiste;) Eg har til og med faatt lagt det inn paa dataen, men desverre e nettet for treigt til at eg klarer aa laste det opp. Kanskje ein anna dag, men ikkje forvent daakke mange bilder her paa bloggen. No e det seint, klokka e nesten ti, saa no maa eg gaa og legge meg! (Ja, eg e serioes. E faktisk sjelden at eg e vaaken saa lenge..)

Wednesday, October 15, 2008

Jeg er definitivt ikke i Norge

Hver dag har vi noe som heter work duty, det vil si to timer mer eller mindre fysisk arbeid (Ja mamma, jeg jobber faktisk). I dag satt vi klar utenfor kjoekkenet for aa faa arbeidsoppgaver naar vi plutselig hoerer masse braak. Vi ser opp, og ser at hele taket paa foerskolen letter, snur seg opp ned og lander med et brak paa bakken ved siden av. Med unntak av en del som flyr ganske langt foer den lander. Foerst stirrer alle bare maalaus paa det, foer alle begynner aa springe bort der. Med god grunn, for ca 15 unger va paa skulen daa. Heldigvis, takk Gud, var alle inne i bygget naar taket floey av! Det kunne lett blitt katastrofalt hvis noen hadde vaert utenfor. Men var litt av et sjokk uansett. Og hvorfor skjedde det? Vel, taket, som var boelgeblikk, var bare stoettet opp av noen treplanker. Men likevel. Det blaaste ikke noe saerlig. Fikk vite etterpaa at det var en virvelvind som rett og slett tok tak i taket og loeftet det opp… Saanne ting skjer ikkje daglig! Selv om vi fikk vite at det faktisk hadde skjedd en gang foer her paa basen.

Saa daa kan dere vel tenke dere til hva som ble work duty i dag!

Saturday, October 11, 2008

En dag i mitt liv

Loerdag og fri. Deilig. Staar likevel opp kl 7, som vanlig. Vi skal nemlig inn til Nairobi og handle mer eller mindre noedvendige ting. Jeg gnir meg i oeynene, tar paa meg noen klaer og tusler over tunet til matsalen. De tre vanlige broedskivene gaar lett ned, for i dag har vi faktisk baade peanoettsmoer og syltetoey! Vanligvis har vi bare smoer..

Utenfor venter YWAM-bilen paa oss, og vi presser hele 14 personer inn i den ikke saa alt for store bilen. Fem minutter unna paa en bensinstasjon maa vi bytte transportmiddel. Herfra er det matatu som gjelder! I dag er det en ganske stor buss som gir oss det beste tilbudet, 50 shilling, noe som tilsvarer 5 kr for den nesten en og en halv time lange turen. Vi setter oss der det er ledig. Sarah og jeg havner nesten helt bak, og alle som har sittet bakerst i en buss paa humpete veier vet at det er nettopp der du merker humpene best. Og ja, veien fra Makotano til Nairobi er akkurat saann som du forventer at en afrikansk vei skal vaere.

Aa kjoere matatu er en safari i seg selv. Absolutt alt er forskjellig fra Norge. Luktene, folkene, skikkene, prisene. Vi humper avgaarde, og titter paa alt som er utenfor det aapne vinduet som sender fullt av stoev i oeynene paa oss. Det er toert her naa. Veldig toert. Men vi venter paa regnet, mest av to grunner. Den foerste er at vi har lite vann her paa basen, saa vi er avhengig av regn naa. Den andre er at naar det regner kommer giraffene vandrene inn paa omraadet vaart, og jeg er ikke den eneste her som har lyst aa treffe paa en giraff.

Naar vi snakker om giraffer, der er en, nei to, nei tre! Verdens vakreste dyr. Og der er noen kameler. Artig! Over alt gaar folk langs veiene. Kvinner med barn paa ryggen eller menn med fullastede sykler. Det er mye aa se paa. Bussen stopper og det kommer en pent kledd mann inn. Han setter seg ikke ned, nei han stiller seg fremst i bussen og begynner aa prate. Paa Swahili. Jeg forstaar et og annet ord. Mungo, bwana. Og er det ikke Bibelen han holder i handa? Joda. Han leser fra Bibelen. Han prater ivrig i ti minutter foer han gaar av bussen, trolig faar aa gaa paa den neste.

Trafikken her er et kapittel for seg selv. Bilene kjoerer for det meste paa venstre side, som er riktig, siden det er venstrekjoering i Kenya. Er veien mindre humpete paa hoeyre side derimot, kjoerer vi paa hoeyre side. Saa sant det ikke kommer en bil i motsatt kjoereretning akkurat da. I tillegg er forbikjoering et viktig stikkord. For det er om aa gjoere aa komme seg fortest mulig frem, og tankbiler er rett og slett bare kjedelig aa ligge bak. Men ta det med ro, veiene er for det meste ganske breie her.

Etter et par flyturer pga store, uforutsette humper, er vi fremme i Nairobi. Kontrasten er stor mellom DTS-basen midt i the bush bush, og storbyen Nairobi. Paa basen er alt saa rolig og fredelig. Her er det braakete og stressende. Men det er fint som en forandring. Vi baner oss vei mellom bilene, det er ingen som bruker gangfeltene her. Som mzungos, altsaa hvite personer, faar vi litt ekstra oppmerksomhet, saa vi maa passe ekstra godt paa tingene vaare.

Internettcafeen er obligatorisk naar vi foerst er her. En time gaar fort. Og prisen? Fem kroner per time. Latterlig billig. Turen gaar videre for aa ta ut penger og kjoepe diverse ting. Saa melder sulten seg. Pizza Inn er allerede blitt stamstedet vaart. For all del, Kenyansk mat er godt, men en gang i blant maa det vaere lov med litt vestlig foede. Gode og mette tusler vi videre. Jeg blir stadig overrasket over prisforskjellene mellom Kenya og Norge. Lillian og jeg snakker lenge om prisforskjeller og andre kulturforskjeller, og understreker det naar Lisa og Zach kjoeper gode mobiltelefoner for ca 200 kr. Tuskys er neste stopp. Her har de alt du kan tenke deg. Klaer, elektronikk, matvarer. Vi handler litt for mye, foer vi skynder oss til busstoppet, hvor det beste tilbudet vi faar er 150 shilling. Det blir visst dyrere utover dagen. Troette og fornoeyde humper vi tilbake til basen, der middagen staar klar.



Haaper jeg klarer aa gi et lite intrykk av hva som skjer her. Livet i Kenya er paa ingen maate kjedelig, jeg nyter hver dag. Foerste uke med undervisning har vaert bra. Mye nytt aa ta inn, men utrolig spennende undervisning. Kan nevne temaer som boenn, hoere Guds stemme, Guds ord osv. Neste uke kommer en taler fra USA, saa det blir spennende.

For de som har lyst til aa sende meg brev, her er adressen:

Stine Karin Furuskjeg

Youth with a Mission

P.O. Box 59443

00200 Nairobi

Kenya

Eg kjoepte meg kenyansk simkort forrige veke, saa no bruker eg ikkje det norske nr mitt lengre. Saa hvis naakken har sendt melding til meg paa det nr i loepet av den siste veka, saa kan daakke gjerne sende paa nytt, bare til dette nr:

+254 711100005

Utrulig goey med saa mange kommentarer paa bloggen! Fortsett med det. Og eg e veldig takknemlig for alle som ber for meg. For det ligg mange utfordringer framfor meg.

Skulle oenske daakke va her og opplevde det her sammen med meg! Eg e veldig klar for naakke sladder heimefraa, saa gjerne skriv ein mail og fortell litt. Daa blir eg veldig veldig glaJ

Det faar vere nok for denne gang.

Kwaheri!

Vent i spenning!

E paa cybercafe i nairobi no, men har ikkje tid til aa skrive ein skikkelig oppdatering no. Men eg trur nesten eg kan love at i loepet av et par dager skal eg skrive et innlegg her. Farlig aa love saanne ting, men daa kan det hende eg faktisk gjer det og:)

Saturday, October 4, 2008

Livstegn fra Kenya

Naa sitter jeg paa en internettcafe i sentrum av Nairobi og proever aa skrive noen ord. Vet ikke hvor lang tid jeg har, saa jeg faar skrive de viktigste tingene.

Jeg har det supert her! Egentlig er det litt tidlig aa si, siden selve DTSen ikke begynner foer paa mandag, men jeg har det virkelig bra. Jeg kom til Kenya kl 9 torsdag kveld, etter mange timer paa fly. heldigvis hadde jeg sete ved siden av Sarah fra london, saa det gjorde turen litt kortere. Paa flyplassen moette vi Chanee som er fra Texas. Utrolig greie jenter! Jeg var litt nervoes paa forhand for engelsken min, men det har gaatt veldig bra til naa. Jeg klarer aa faa frem det meste av det jeg vil si, og jeg forstaar det meste av det de sier her, til og med litt swahili:) Det som er litt morsomt er at baade Chanee og Sarah har veldig sterke aksenter (texas og london) og alle andre her snakker african english, saa jeg kommer til aa ende opp med en veldig rar blanding av de forskjellige maatene a snakke paa...

Omradet vi bor paa er mye stoerre enn jeg trodde, med matsal, kjoekken, internat, foerskole, skole, kontor og de ansatte sine boliger. Jeg skal proeve aa legge ut noen bilder senere.

Til naa har vi egentlig bare slappet av og hilst pa de ansatte og de som har komt av studenter. Vi har spist litt forskjellig mat, det meste er godt spiselig, spesielt chapati:) Og magen er foreloebig helt fin, saa jeg haaper at den holder seg saann i hvert fall en liten stund til.

Mandag begynner skolen, og fra da av er det fullt kjoer her! Hele dagen gaar med til undervisning, stille tid med Gud, moeter, praktisk arbeid osv. Saa det blir noe helt annet en studentlivet i Oslo.. Men jeg gleder meg veldig til aa komme i gang, selv om det nok blir hardt til tider.

Det er stor forskjell paa hvordan vi westerners oppfatter de foerste dagene. Hun ene har skikkelig hjemlengsel, mens jeg storkoser meg. I foelge arkene vi har faatt om cultural stress saa havner nok jeg og paa det stadiet etter hvert:P Jeg haaper jeg slipper, men det skal litt til for aa slippe unna.

Det er sikkert mye mer jeg skulle ha skrevet naa, men det er vanskelig aa tenke klart naar det er saa mye nytt her. Naar det gjelder oppdateringer paa bloggen, saa toer jeg ikke si noe om hvor ofte det skjer. Vi har en laptop med internett paa basen, men jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til aa bruke den, da den er veldig treig. Men et par ganger i maaneden skal jeg i hvert fall klare.

Ellers saa blir jeg veldig glad for kommentarer, mailer og andre former for kommunikasjon. Jeg kommer med adressen til basen senere. Og naar det gjelder mobil, saa kommer jeg til aa kjoepe meg et kenyansk simkort i dag, men jeg kommer fortsatt til aa sjekke det gamle av og til, i tilfelle noen sender melding.

Naa skal vi gaa. Haaper dere har faatt et visst intrykk av hvordan jeg har det her:)

Wednesday, October 1, 2008

Hjelpes!

Om fire og ein halv time skal eg stå opp, kle på meg, tvinge i meg litt mat og farte avgårde til Gardermoen. Der skal eg ta farvel med Torbjørn og sette meg på flyet til London. I London skal eg treffe Sarah som eg skal gå på DTS med, og vi skal ta fly i lag frå London til Nairobi. Kl. 21 om kvelden e vi framme i Nairobi, der vi skal treffe Chanee, som og skal gå på DTS'en. Kanskje det då går opp for meg at eg faktisk e tilbake i Kenya. For no klare eg ikkje å forestille meg det. Men eg gleder meg i alle fall! Nesten ingen sommerfugler i magen:)

Ønsk meg lykke til! (og det gjer ingenting om nåkken ber litt og..;) )