Wednesday, October 22, 2008
Yay, eg klarte aa laste opp et bilde!
Naar eg gjekk og la meg paa soendag kom eg selvfoelgelig paa ein heil masse ting eg hadde tenkt aa skrive om, men som eg gloemte. Og sia eg sitt paa nettet her no likevel, saa kan eg jo like godt proeve aa skrive det no (hvis eg husker det daa...).
Eg har tidligere nevnt det fantastiske utvalget av paalegg (eg va omtrent i himmelen ein dag naar vi hadde baade peanoettsmoer og honning. Det maa testes!). Trur det e oekonomiske grunner til at vi ikkje har meir enn smoer enkelte dager. Men ka vi derimot har kvar dag, til kvart einaste maaltid, e te. Milk tea og black tea. Mellom frokost og lunch har vi faktisk ein egen te-pause. Saa det e jo veldig artig for saanne som meg som ikkje e veldig fan av te. Saa dei fleste av oss, spesielt oss mzungos (kvite), har alltid et lass med snacks paa rommet. Saann i tilfelle vi har ugali og spinat til middag, saann som i gaar. Men hovedgrunnen til alt snackset e at mellom frokost og lunch e det 6 timer. Og 6 timer uten mat paa den tida av doegnet der eg e desidert mest sulten, e litt i overkant. Men ikkje fortvil, eg kjem garantert ikkje til aa komme radmager heim. Ein grunn e store mengder snacks og snop som spises paa fritida. Ein anna grunn e maaltidene her. Frokost: LYST broed med soett paalegg. Dei har naakke dei kaller moerkt broed og, men trur det ville gaatt for loff i Norge. E veldig lite mat i det i alle fall, saa eg et som regel minst 4 skiver til frokost. Lunch og middag: Varm mat. Veldig ofte groennsaker og andre ting som i utgangspunktet e sunt, men dei steiker og koker det i masse feit olje. Saa saann ca alt eg et her e usunt. Men til gjengjeld saa e ca alt godt;)
Vi har nettopp gaatt til anskaffelse av to hunder her. Og siden interessen for amerikansk politikk e stor her, blei den foerste hunden kalt Obama. Siden Obama har roetter i Kenya stoetter nesten alle her han. Og den andre hunden? Mc Cain, saa klart. I tillegg har vi ein katt som heite Alice, og ein haug med kyr som beiter overalt, som f.eks. der vi staar og pusser tennene rett utafor rommene. Ganske artig:)
Ellers saa laerte eg folk her Ligretto for naakken dager sia, og dei e allerede hekta! Saa eg ser fram til mange timer med Ligretto framover. Og diverse andre kortspill. Vi har akkurat begynt aa vere sosial her skjoenner daakke. Dei foerste to vekene saag vi bare film heile tida. Vi saag faktisk saa mange filmer at eg blei lei. Og det skal litt til, at eg blir lei av aa sjaa film. No har dei innfoert ein regel om at vi bare faar sjaa film i helga, heldigvis.
Ja, det maa eg fortelle om og! I forgaars satt eg og spilte ligretto, daa ei eg sove paa rom med kjem og seie at eg maa forte meg og gaa til huset til skulelederen vaar Joram med ein gang. Han ville visst snakke med meg. Ehm..okey? Tenkte eg, og foelte det litt som om eg va innkalt til rektors kontor uten aa heilt vite ka gale eg hadde gjort. Eg banker paa, aapner doera, og der sitt ein haug med folk eg ikkje kjenner. Litt forvirra, og med foelelsen av at eg forstyrrer veldig, ser eg bort paa Joram, og han bare smiler. "Are you the Norwegian girl?" spoer ein av dei. jaa..? "Hei hei!" svarer han. Det viste seg at han, og tre andre av dei som satt der e norske! Naakke eg paa ingen maate va forberedt paa. Saa etter 15 sekund med aa omstille hodet mitt fraa engelsk til norsk, klarte eg endelig aa stotre fram "aa, daakke e norske! saa goey!" Det va to par som hadde vore paa outreach her paa basen for mange aar sia, saa no va dei bare innom ein liten tur. Han eine va faktisk fraa Bergen. Saa det va utrulig kjekt, og rart, aa treffe paa naakken norske.
Sunday, October 19, 2008
Det hoeljeregner og det vil ikkje stoppe
To og ei halv veke har gaatt siden eg kom til
Folk etterlyser litt generell info om kordan det e her, saa eg faar proeve meg paa det. Basen bestaar av et ganske stort omraade med forskjellige bygninger: Dining hall, dametoalett, herretoalett, hull-i-bakken-do (har ennaa til gode aa teste det), “dusjer” (firkanta bittelite rom der du tar med deg ei boette med vatn og litt saape og dusjer), jenteinternat, gutteinternat, staffboliger, kjoekken, foerskole (no uten tak), klasserom og diverse andre bygg. Rommet mitt der eg, Chanee fraa
Dei to foerste vekene her va det ganske varmt og veldig veldig toert. Men som sagt, no har regntida begynt, saa det e kaldere, ganske vaatt, og kanskje det til og med begynner aa bli litt groent her etter kvart. Det e i alle fall veldig fint her.
Ein vanlig skuledag begynner med at vekkerklokka mi ringer 06.40. Men eg vaakner kvar einaste dag kl 06.39 av meg sjoel. Og eg e utsoven. Tru det eller ei. Kl 7 e det frokost, og saa e det tid for quiet time, ein time der du bruker tid med Gud aleine, leser i Bibelen, ber osv. Saa e det ein time der programmet varierer fraa dag til dag, bl.a. worship, boenn, smaagrupper. Kvar veke har vi ein taler utenfra paa besoek. Denne veka f.eks. har Tedd fraa
I gaar va forresten ein stor dag her paa Athi River Base. Grunnleggeren av YWAM, Loren Cunningham stakk innom ein tur, for foerste gang paa denne basen. Saa det va artig! Han fortalte litt om arbeidet til YWAM rundt om i verden og prata litt med oss, og saa stakk han igjen. Men fekk sneke meg til et gruppebilde foer han reiste;) Eg har til og med faatt lagt det inn paa dataen, men desverre e nettet for treigt til at eg klarer aa laste det opp. Kanskje ein anna dag, men ikkje forvent daakke mange bilder her paa bloggen. No e det seint, klokka e nesten ti, saa no maa eg gaa og legge meg! (Ja, eg e serioes. E faktisk sjelden at eg e vaaken saa lenge..)
Wednesday, October 15, 2008
Jeg er definitivt ikke i Norge
Hver dag har vi noe som heter work duty, det vil si to timer mer eller mindre fysisk arbeid (Ja mamma, jeg jobber faktisk). I dag satt vi klar utenfor kjoekkenet for aa faa arbeidsoppgaver naar vi plutselig hoerer masse braak. Vi ser opp, og ser at hele taket paa foerskolen letter, snur seg opp ned og lander med et brak paa bakken ved siden av. Med unntak av en
Saa daa
Saturday, October 11, 2008
En dag i mitt liv
Loerdag og fri. Deilig. Staar likevel opp kl 7, som vanlig. Vi skal nemlig inn til
Utenfor venter YWAM-bilen paa oss, og vi presser hele 14 personer inn i den ikke saa alt for store bilen. Fem minutter
Aa kjoere matatu er en safari i seg selv. Absolutt alt er forskjellig fra Norge. Luktene, folkene, skikkene, prisene. Vi humper avgaarde, og titter paa alt som er utenfor det aapne vinduet som sender fullt av stoev i oeynene paa oss. Det er toert her naa. Veldig toert. Men vi venter paa regnet, mest av to grunner. Den foerste er at vi har lite vann her paa basen, saa vi er avhengig av regn naa. Den andre er at naar det regner kommer giraffene vandrene inn paa omraadet vaart, og jeg er ikke den eneste her som har lyst aa treffe paa en giraff.
Naar vi snakker om giraffer, der er en, nei to, nei tre! Verdens vakreste dyr. Og der er noen kameler. Artig! Over alt gaar folk langs veiene. Kvinner med barn paa ryggen eller menn med fullastede sykler. Det er mye aa se paa. Bussen stopper og det kommer en pent kledd mann inn. Han setter seg ikke ned, nei han stiller seg fremst i bussen og begynner aa prate. Paa Swahili. Jeg forstaar et og annet ord. Mungo, bwana. Og er det ikke Bibelen han holder i handa? Joda. Han leser fra Bibelen. Han prater ivrig i ti minutter foer han gaar av bussen, trolig faar aa gaa paa den neste.
Trafikken her er et kapittel for seg selv. Bilene kjoerer for det meste paa venstre side, som er riktig, siden det er venstrekjoering i
Etter et par flyturer pga store, uforutsette humper, er vi fremme i
Internettcafeen er obligatorisk naar vi foerst er her. En time gaar fort. Og prisen? Fem kroner per time. Latterlig billig. Turen gaar videre for aa ta ut penger og kjoepe diverse ting. Saa melder sulten seg. Pizza Inn er allerede blitt stamstedet vaart. For all
Haaper jeg klarer aa gi et lite intrykk av hva som skjer her. Livet i
For de som har lyst til aa sende meg brev, her er adressen:
Stine Karin Furuskjeg
Youth with a
00200
Eg kjoepte meg kenyansk simkort forrige veke, saa no bruker eg ikkje det norske nr mitt lengre. Saa hvis naakken har sendt melding til meg paa det nr i loepet av den siste veka, saa
+254 711100005
Utrulig goey med saa mange kommentarer paa bloggen! Fortsett med det. Og eg e veldig takknemlig for alle som ber for meg. For det ligg mange utfordringer framfor meg.
Skulle oenske daakke va her og opplevde det her sammen med meg! Eg e veldig klar for naakke sladder heimefraa, saa gjerne skriv ein mail og fortell litt. Daa blir eg veldig veldig glaJ
Det faar vere nok for denne gang.
Kwaheri!
Vent i spenning!
Saturday, October 4, 2008
Livstegn fra Kenya
Jeg har det supert her! Egentlig er det litt tidlig aa si, siden selve DTSen ikke begynner foer paa mandag, men jeg har det virkelig bra. Jeg kom til Kenya kl 9 torsdag kveld, etter mange timer paa fly. heldigvis hadde jeg sete ved siden av Sarah fra london, saa det gjorde turen litt kortere. Paa flyplassen moette vi Chanee som er fra Texas. Utrolig greie jenter! Jeg var litt nervoes paa forhand for engelsken min, men det har gaatt veldig bra til naa. Jeg klarer aa faa frem det meste av det jeg vil si, og jeg forstaar det meste av det de sier her, til og med litt swahili:) Det som er litt morsomt er at baade Chanee og Sarah har veldig sterke aksenter (texas og london) og alle andre her snakker african english, saa jeg kommer til aa ende opp med en veldig rar blanding av de forskjellige maatene a snakke paa...
Omradet vi bor paa er mye stoerre enn jeg trodde, med matsal, kjoekken, internat, foerskole, skole, kontor og de ansatte sine boliger. Jeg skal proeve aa legge ut noen bilder senere.
Til naa har vi egentlig bare slappet av og hilst pa de ansatte og de som har komt av studenter. Vi har spist litt forskjellig mat, det meste er godt spiselig, spesielt chapati:) Og magen er foreloebig helt fin, saa jeg haaper at den holder seg saann i hvert fall en liten stund til.
Mandag begynner skolen, og fra da av er det fullt kjoer her! Hele dagen gaar med til undervisning, stille tid med Gud, moeter, praktisk arbeid osv. Saa det blir noe helt annet en studentlivet i Oslo.. Men jeg gleder meg veldig til aa komme i gang, selv om det nok blir hardt til tider.
Det er stor forskjell paa hvordan vi westerners oppfatter de foerste dagene. Hun ene har skikkelig hjemlengsel, mens jeg storkoser meg. I foelge arkene vi har faatt om cultural stress saa havner nok jeg og paa det stadiet etter hvert:P Jeg haaper jeg slipper, men det skal litt til for aa slippe unna.
Det er sikkert mye mer jeg skulle ha skrevet naa, men det er vanskelig aa tenke klart naar det er saa mye nytt her. Naar det gjelder oppdateringer paa bloggen, saa toer jeg ikke si noe om hvor ofte det skjer. Vi har en laptop med internett paa basen, men jeg vet ikke hvor mye jeg kommer til aa bruke den, da den er veldig treig. Men et par ganger i maaneden skal jeg i hvert fall klare.
Ellers saa blir jeg veldig glad for kommentarer, mailer og andre former for kommunikasjon. Jeg kommer med adressen til basen senere. Og naar det gjelder mobil, saa kommer jeg til aa kjoepe meg et kenyansk simkort i dag, men jeg kommer fortsatt til aa sjekke det gamle av og til, i tilfelle noen sender melding.
Naa skal vi gaa. Haaper dere har faatt et visst intrykk av hvordan jeg har det her:)
Wednesday, October 1, 2008
Hjelpes!
Ønsk meg lykke til! (og det gjer ingenting om nåkken ber litt og..;) )