Tuesday, February 24, 2009

EG E HEIME!

Har til no tilbrakt 37 timer i kalde Norge, og eg koser meg. Har for det meste bare slappa av og vore med Torbjørn og ikkje heilt bearbeida alt som har skjedd i Afrika, så trur ein meir utfyllende post får komme på sikt. Gler meg til å treffe alle sammen! :)

Tuesday, February 10, 2009

Outreach

Outreach e saa godt som over, og det har vore ein opplevelse baade paa godt og vondt. Mest godt, heldigvis. E utrulig vanskelig aa vite ka eg skal skrive no, for eg kunne sikkert ha skreve ei bok, men det skal eg spare daakke for. Ikkje har eg saa god tid heller. Saa faar proeve meg paa et lite sammendrag med hoeydepunkt.

Dei to vekene etter Nakuru blei tilbrakt i Cherus (hvis daakke lurer paa kor i Kenya dei ulike plassene e, saa har eg ingen peiling. Soek paa et kart;) ). Det va dei desidert to kaldeste vekene eg har hatt i Kenya. Enkelte netter sov eg fullt paakledd med pysj, sokker og sjal, lakenpose pluss soveposen trekt over hodet, og naar eg vaakna om morningen trudde eg at eg va i Norge ein kald vinterdag, naar du ikkje vil staa opp, for det e for kaldt aa gaa ut av soveposen. Og enkelte dager gjekk vi kledd saann som dette, lag paa lag. Og vi fraus likevel...


Mosjon e naakke eg faar veldig lite av her i Kenya, men ein av dagane i Cherus bestod stort sett av gaaing, gaaing og meir gaaing. Opp og ned fraa et fjell, og innimellom gjekk vi doer til doer-evangelisering og va med paa ei cellegruppe. Syns aa huske at eg skreiv litt skeptisk om doer til doer i et tidligere innlegg, og eg e fortsatt ikkje overbegeistra. Men vi har gjort det masse under outreach, og har endelig begynt aa forstaa at det e ein god maate aa evangelisere paa her. Folk e utrulig aapne, og naar det kjem til gjestfrihet saa har vi nordmenn alt aa laere av kenyanerne. Mens vi nekter aa sleppe inn naakken med mindre vi veit kem dei e og stoler paa dei, saa treng du bare aa sei hei her foer du blir invitert inn i stua til ein prat. Har hatt fleire opplevelser der vi har blitt leda til hus der det bor folk som lenge har hatt lyst til aa ta imot Jesus, men dei har aldri visst kordan dei kan gjere det, og har aldri hatt naakken aa snakke med.

Ein anna ting vi har gjort ein del av e childrens ministry, som stort sett gaar ut paa aa besoeke diverse primary schools, dele elevene inn i grupper og ha leiker, bibelundervisning, sanger og diverse anna moro med dei. Veldig kjekt, og veldig slitsomt! Og fraa mitt perspektiv ser ting ofte saann ut...



Vi har og jobba masse med ungdom, naakke eg trives veldig godt med, sjoel om opplegget her ikkje alltid e det beste. Stort sett har ein dag med youth ministry inkludert aa vise dei film, naakke som i utgangspunktet e ein bra ting, men ikkje naar filmen e til aa grine av. Filmen vi har vist mest e om abort. Kjempeviktig og aktuelt tema. Problemet e bare at filmen handler om ei jente som blir gravid med kjaeresten, faar tips av ei venninne om aa ta abort, men etter aa ha sett grusomme bilder av ka som skjer under ein abort, bestemmer seg for aa beholde ungen. Slutten paa filmen e at denne jenta faar et tilnaerma perfekt liv med god jobb og masse penger, mens venninna, som tidligere hadde tatt abort faar et grusomt liv. I tillegg e filmen utrulig daarlig laga med elendige skuespillere. Ikkje veldig realistisk, og ikkje bra aa framstille det som om at ikkje abort = perfekt liv. Men men. Nok om det. Vi fekk i alle fall naakken gode samtaler med ungdommene. Tre dager besoekte vi IDP-camps, naakke som va veldig spennende. IDP-campene blei oppretta etter all volden etter presidentvalget i fjor. Cherus blei veldig ramma av kraesj mellom ulike stammer, og dei fleste fraa stammen Kikoyo blei frastjelt alt dei hadde, nedbrent husene sine, og mange blei drept. Dei som overlevde bor no i IDP-camps som bestaar av telt som bl a Unicef har satt opp. Det e meint aa vere midlertidig, men dei fleste kan ikkje flytte tilbake til der dei kjem fraa, paa grunn av at dei mest sannsynlig vil bli drept. Saa det va veldig spesielt aa jobbe blant dei.

Fraa Cherus reiste vi videre til Kapsoit, der eg hadde den desidert hardeste veka eg har hatt sia eg kom til Kenya. Heimlengselen slo inn for fullt, og det hjalp ikkje paa at vi bodde trangere enn foer, maten va lite variert og ministry bestod stort sett av doer til doer, open air meetings og revival meetings, som e dei tre typene ministry eg slit mest med. Men eg kom meg gjennom veka, og videre til Muhoroni, der vi va sist veke. Fekk et spark i baken av Gud, om at eg maa slutte aa droemme om Norge heile tida og faa naakke ut av den siste veka paa outreach. Det blei ei bra veke baade naar det gjeld ministry og ellers. Fekk litt trim og, daa vi maatte hente alt vatn til drikke, dusjing, klesvask og matlaging i ei elv et stykke unna.

Generelt har leveforholdene vore ekstremt basic. Maten vi et varierer stort sett mellom ugali, ris, boenner, poteter og av og til kjoett og chapati. Store deler av outreach har eg sove paa ei tynn matte paa golvet, og resten har eg delt seng med Sarah, og daa e det ikkje snakk om dobbeltseng. Nei, det e enkeltseng som sekk ned paa midten.. Artig:P Hull i bakken-do har etter kvart blitt ein vane, og standarden paa dusjene e heller ikkje alltid naakke aa skryte av. Til tider har levemaaten vore ganske utfordrende og tankene har lett floege til luksusen i Norge, men stort sett vil eg sei at det har gaatt veldig bra. Og eg har laert utrulig masse av det. Men maa aerlig innroemme at det skal bli fantastisk aa komme til Norge etter det her...
Her e dusjen vaar i Muhoroni:
Senga til meg og Sarah i Kapsoit:


No e eg i Kisumu, tilbake i sivilisasjonen etter 4 veke i bush bushen. Denne veka e debrief-veke, naakke som inneber masse avslapping, gjennomgang av ka som har skjedd paa DTS'en, god mat, og bursdagen min som e i dag;) Mandag reiser vi tilbake til basen, der vi har et par dager fri og saa e det graduation fredag den 20. Den 23. kl 10.30 lander eg paa Gardermoen, og etter tre dager i Oslo kjem eg heim til Frekhaug! Alle maa komme i ''velkommen heim til Stine/hadebra til Tonje og Benedicte-fest'' i misjonshuset i Knarvik den 28. Forventer aa treffe masse folk daa:)

Til slutt, et par bilder av folka eg heng mest med her:

Alle jentene paa DTSen:

Mine gode venner, Sarah og George:

To fantastiske kenyanere, Fred og Maurice:
Gler meg masse til aa komme heim og vise daakke mange fleire bilde:)