Saturday, October 11, 2008

En dag i mitt liv

Loerdag og fri. Deilig. Staar likevel opp kl 7, som vanlig. Vi skal nemlig inn til Nairobi og handle mer eller mindre noedvendige ting. Jeg gnir meg i oeynene, tar paa meg noen klaer og tusler over tunet til matsalen. De tre vanlige broedskivene gaar lett ned, for i dag har vi faktisk baade peanoettsmoer og syltetoey! Vanligvis har vi bare smoer..

Utenfor venter YWAM-bilen paa oss, og vi presser hele 14 personer inn i den ikke saa alt for store bilen. Fem minutter unna paa en bensinstasjon maa vi bytte transportmiddel. Herfra er det matatu som gjelder! I dag er det en ganske stor buss som gir oss det beste tilbudet, 50 shilling, noe som tilsvarer 5 kr for den nesten en og en halv time lange turen. Vi setter oss der det er ledig. Sarah og jeg havner nesten helt bak, og alle som har sittet bakerst i en buss paa humpete veier vet at det er nettopp der du merker humpene best. Og ja, veien fra Makotano til Nairobi er akkurat saann som du forventer at en afrikansk vei skal vaere.

Aa kjoere matatu er en safari i seg selv. Absolutt alt er forskjellig fra Norge. Luktene, folkene, skikkene, prisene. Vi humper avgaarde, og titter paa alt som er utenfor det aapne vinduet som sender fullt av stoev i oeynene paa oss. Det er toert her naa. Veldig toert. Men vi venter paa regnet, mest av to grunner. Den foerste er at vi har lite vann her paa basen, saa vi er avhengig av regn naa. Den andre er at naar det regner kommer giraffene vandrene inn paa omraadet vaart, og jeg er ikke den eneste her som har lyst aa treffe paa en giraff.

Naar vi snakker om giraffer, der er en, nei to, nei tre! Verdens vakreste dyr. Og der er noen kameler. Artig! Over alt gaar folk langs veiene. Kvinner med barn paa ryggen eller menn med fullastede sykler. Det er mye aa se paa. Bussen stopper og det kommer en pent kledd mann inn. Han setter seg ikke ned, nei han stiller seg fremst i bussen og begynner aa prate. Paa Swahili. Jeg forstaar et og annet ord. Mungo, bwana. Og er det ikke Bibelen han holder i handa? Joda. Han leser fra Bibelen. Han prater ivrig i ti minutter foer han gaar av bussen, trolig faar aa gaa paa den neste.

Trafikken her er et kapittel for seg selv. Bilene kjoerer for det meste paa venstre side, som er riktig, siden det er venstrekjoering i Kenya. Er veien mindre humpete paa hoeyre side derimot, kjoerer vi paa hoeyre side. Saa sant det ikke kommer en bil i motsatt kjoereretning akkurat da. I tillegg er forbikjoering et viktig stikkord. For det er om aa gjoere aa komme seg fortest mulig frem, og tankbiler er rett og slett bare kjedelig aa ligge bak. Men ta det med ro, veiene er for det meste ganske breie her.

Etter et par flyturer pga store, uforutsette humper, er vi fremme i Nairobi. Kontrasten er stor mellom DTS-basen midt i the bush bush, og storbyen Nairobi. Paa basen er alt saa rolig og fredelig. Her er det braakete og stressende. Men det er fint som en forandring. Vi baner oss vei mellom bilene, det er ingen som bruker gangfeltene her. Som mzungos, altsaa hvite personer, faar vi litt ekstra oppmerksomhet, saa vi maa passe ekstra godt paa tingene vaare.

Internettcafeen er obligatorisk naar vi foerst er her. En time gaar fort. Og prisen? Fem kroner per time. Latterlig billig. Turen gaar videre for aa ta ut penger og kjoepe diverse ting. Saa melder sulten seg. Pizza Inn er allerede blitt stamstedet vaart. For all del, Kenyansk mat er godt, men en gang i blant maa det vaere lov med litt vestlig foede. Gode og mette tusler vi videre. Jeg blir stadig overrasket over prisforskjellene mellom Kenya og Norge. Lillian og jeg snakker lenge om prisforskjeller og andre kulturforskjeller, og understreker det naar Lisa og Zach kjoeper gode mobiltelefoner for ca 200 kr. Tuskys er neste stopp. Her har de alt du kan tenke deg. Klaer, elektronikk, matvarer. Vi handler litt for mye, foer vi skynder oss til busstoppet, hvor det beste tilbudet vi faar er 150 shilling. Det blir visst dyrere utover dagen. Troette og fornoeyde humper vi tilbake til basen, der middagen staar klar.



Haaper jeg klarer aa gi et lite intrykk av hva som skjer her. Livet i Kenya er paa ingen maate kjedelig, jeg nyter hver dag. Foerste uke med undervisning har vaert bra. Mye nytt aa ta inn, men utrolig spennende undervisning. Kan nevne temaer som boenn, hoere Guds stemme, Guds ord osv. Neste uke kommer en taler fra USA, saa det blir spennende.

For de som har lyst til aa sende meg brev, her er adressen:

Stine Karin Furuskjeg

Youth with a Mission

P.O. Box 59443

00200 Nairobi

Kenya

Eg kjoepte meg kenyansk simkort forrige veke, saa no bruker eg ikkje det norske nr mitt lengre. Saa hvis naakken har sendt melding til meg paa det nr i loepet av den siste veka, saa kan daakke gjerne sende paa nytt, bare til dette nr:

+254 711100005

Utrulig goey med saa mange kommentarer paa bloggen! Fortsett med det. Og eg e veldig takknemlig for alle som ber for meg. For det ligg mange utfordringer framfor meg.

Skulle oenske daakke va her og opplevde det her sammen med meg! Eg e veldig klar for naakke sladder heimefraa, saa gjerne skriv ein mail og fortell litt. Daa blir eg veldig veldig glaJ

Det faar vere nok for denne gang.

Kwaheri!

6 comments:

Linda Birgitte said...

Det e så spennanes å stikke innom bloggen din å se om det e kommet nokka nytt:D
Det e utrulig spennanes å les om kordan du har det, kan se en del ting for meg. Eg vil ogsåha en giraf vandranes inn i hagen min, men ser at det kan blir litt vanskelig.

lalla salama

Ane said...

Jambo!:D
Det er fantastisk å lese skildringen av Kenyanske veier og alt du skriver om.
Jeg vet ikke hvordan det ser ut på basen din, men jeg har mange bilder i hodet mitt fra fredtun-turen:) Vekker mange gode minner!
Håper at du fortsetter å blogge jevnlig, og at det går bra med alt du gjør!
Mvh Ane

Sigrid said...

Nu fikk eg skikkeli løst å reise tell Kenya eg og, etter å ha lest skildringa di av turn tell Nairobi - eg kunne se en god del for meg i det du skreiv, å kjenne reisekløen komme! Supert at du prøve å oppdatere så ofte du kan, e så spennanes å høre ka du driv me og ka så skjer der nede :)

Klæm! Nina kupenda <3

Linda said...

Hei Stine! No har meg å Vegard sotte å lest bloggen din i lag :D Kosli! Utrulig kjekt å hørra frå deg :D Eg ska senda ein melding te deg :)
Helsa frå vegard, han fekk nettopp sjå et støtandes bilde av deg så me ikkje ska visa te offentligheten.. :p eller, okei, han såg da ikkje.. :)

Kristin said...

Å, Stine Karin!
Tenk at du er i Kenya, det er jo bare heilt fantastisk! Det er veldig kjekt å lese bloggen din, og godt å høre at du har det bra :)
Go'klem frå Kristin

Regine said...

Vel, då sees me snart? Billetten er bestilt og det er jo bare helt sinnsykt uvirkelig:D


Eg blir varm om hjerte når eg hører om dårlige veier og giraffer så det er nok Gudfeldig at vi skal reise;)

Gleder meg!!