Saturday, November 1, 2008

Frihelg

For dei som syns det begynte aa bli lenge sia siste innlegg her no, saa e det av den enkle grunn at ting gaar i ett her. Men no e det heldigvis frihelg, saa e i Nairobi som vanlig. Men det e likevel ikkje ei vanlig frihelg, for etter at vi e ferdig med internett og diverse shopping i dag, saa skal eg og 5 andre videre til den norske skulen i Nairobi og overnatte der til i maaro. Grunnen til det e at Fredtun e paa sin aarlige tur til Kenya no, og eg vil gjerne treffe laererene mine og faa snakka litt etterlengta norsk. Egentlig skulle bare eg og ei anna innom et par timer og sei hei og reise igjen, men saa begynte naakken aa snakke om at dei ville paa gudstjeneste i Nairobi paa soendag, og at det e lite vits i aa reise heile veien tilbake paa basen for saa aa reise inn igjen tidlig paa soendag. Saa daa blei det snakk om aa overnatte der. Naar eg nevnte at det e badebasseng der, og dusjer, saa va vi plutselig 9 personer som ville ta turen! Etter litt fram og tilbake og naakken som trekte seg, saa e vi no 6 personer som skal overnatte. Det kan ikkje beskrives med ord kor masse eg gleder meg til bassenget altsaa. Eg e ikkje saa glad i basseng i Norge, men naar du bor in the middle of nowhere langt fraa sjoe og strender, og uten dusjer, saa blir nok dette maanedens hoeydepunkt. Hehe. Saa det blir bra.

I gaar va eg og to andre ute og gjekk tur i bushen, daa han eine plutselig stopper braatt. Og der, bak naakken busker paa hoegre side av oss staar det jammen meg ein giraff og glaner paa oss. Han sto der ei stund, men han likte tydeligvis ikkje aa bli tatt bilde av, saa han snudde ryggen til og spaserte vekk. Men vi hadde ikkje faatt nok, saa vi proevde alle mulige slags triks for aa faa han til aa komme vaar vei, men det gjekk ikkje. Men vi va gla og fornoeyd uansett. Og vi gleder oss fortsatt til den dagen ein giraff tramper ned gjerdet og kjem og banker paa vinduene paa rommene vaare og vekker oss om morgenen:)

Forrige helg va foerste skikkelige ministryweekend. Foerste halvdel av loerdag gjekk med til aa ha opplegg for dei 15 ungene som bor her paa basen. Hadde foerst andakt og sanger, og saa gjekk vi ut og hadde leiker med dei. Veldig artig, men dei har sjuke mengder med energi, saa vi va heilt utkjoert naar vi skulle videre til ein ungdomsskule og ha opplegg der. For det meste saa gaar vi til dei plassane vi skal, saa lenge det ikkje tar masse over ein time aa gaa. Paa loerdag va det ca ein time kvar vei. Va blanda jente og gutteskule der vi foerst hadde sanger og drama, og saa spilte vi fotball og volleyball med dei. Soendag delte vi oss i tre grupper og gjekk til tre ulike kirker og hadde drama, preike og bibelstudie. Eg hadde veldig lite ansvar paa gudstjenesten, e langt fra klar til aa ha f.eks preike ennaa. Men ein dag e det vel min tur. Gudstjenesten va forresten ein ganske traumatisk opplevelse. Knoettlita kirke (skur), der vi fraa basen utgjorde meir enn 50% av forsamlingen. Tingen med dei fleste kirkene paa denne stoerrelsen e at dei av ein eller anna merkelig grunn MAA ha hoegtaleranlegg, sjoel om kirka e saa liten at du hoerer godt naar ein person snakker vanlig. Men dei som taler her e langt fraa stille, dei roper! Inn i mikrofonen. Og hoegtaleranlegget, som vanligvis e i ganske daarlig stand skurrer og lager faele lyder. Dette e ganske vanlig. Men det som va vaerst paa denne gudstjenesten va lovsangen. Dama som va forsanger sang fint. Og han som spilte keyboard spilte forsaavidt ikkje saa verst. Problemet va at dei va i kvar sin verden, saa det dei spilte stemte paa ingen maate overens med kvarandre. Og lyden va selvfoelgelig paa fullt. Eg va saa |-| langt fraa aa snike meg fram og dra ut stikkontakten, men eg klarte heldigvis aa la vere. Dette va heldigvis ein kort gudstjeneste, hvis ikkje veit eg ikkje ka eg hadde gjort. Kirka vi skal til i maaro e ei stoerre, meir vestlig kirke, saa der forventer eg i alle fall at bandet klarer aa spille i samme takt...

Mens vi e inne paa kulturelle forskjeller, saa merkes det godt at vi kjem fraa totalt forskjellige kulturer. Heldigvis saa e dei fleste forskjellene bare artige, saa vi kan sitte i fleire timer bare aa snakke om kor rar kenyanerne syns vaar kultur og omvendt. Vi e 18 elever paa DTSen: 8 jenter og 10 gutter. Ei fraa England, tre fraa USA, ein fraa Nigeria, ein fraa Uganda og 11 fraa Kenya. Naturlig nok saa heng vi fraa vesten ein del i lag, men har allerede faatt gode venner blant dei andre og. Eg bor paa rom med Chanee som e fraa Texas, og Angeline som e fraa Kenya. Trives godt med det, men maa inroemme at forskjellen mellom vesten og afrika merkes godt her. Som for eksempel: E det noedvendig aa staa opp grytidlig for aa subbe over golvet, aapne doera med et brak og begynne aa vaske kler inne paa rommet foer vi andre har staatt opp? Eller hoere paa radio etter at vi har lagt oss? Eller aa fjerne alle tingene mine fraa bordet, for saa aa plassere det midt paa golvet og begynne aa stryke klaer etter leggetid? Trur hovedforskjellen her e at vi e veldig forsiktig aa stille naar andre fortsatt sov, mens kenyanerne har ein lei vane til aa braake litt masse. Men alt dette e bare smaating, saa eg skal ikkje klage. Eg e sikker paa at ho irriterer seg over minst like mange ting som vi gjer. Den eineste tingen som virkelig har frustrert meg og ein del andre va forrige veke. Vi har ein stor vanntank her paa basen, som egentlig ikkje e saa stor naar vi e over 50 personer som skal dele paa den. Denne gjekk tom i forrige veke, saa vi hadde veldig begrensa med vatn. Vi fekk beskjed om aa vaske kler og dusje minst mulig, det vil sei vaske kler ein gang i veka og dusje annakvar eller tredjekvar dag (ja, vi lukta veldig godt:) ). Heilt greit. Dei fleste afrikanerne derimot, dusja fortsatt kvar dag, og vaska kler kvar dag fortsatt, sjoel om vi nesten ikkje hadde vatn aa drikke. Jada, vi overlevde, men litt frustrert, og litt overraska over kor sjukt reinslige afrikanerne e. For det e oss fraa vesten som e dei mest skitne her. Og vi trives med det. Hehe..:)

No blei det masse klaging her, men det va bare for aa vise at vi ikkje e supermennesker som takler alle forskjeller perfekt her paa basen. Vi laerer masse om kvarandre og oss sjoel kvar dag, og ikkje minst om Gud. Saa paa tross av dei smaa kulturelle frustrasjonene, saa har eg det heilt supert her. E sikkert ein heil masse eg kunne ha skreve her, men no trur eg dette innlegget naermer seg langt nok. Setter stor pris paa alle kommentarer paa bloggen! Men daakke e ikkje saa flink aa sende mail (hint hint), eller brev for den saks skyld;) Har veldig lyst aa hoere litt om ka som foregaar heime!

Mungu akubariki!

5 comments:

Anonymous said...

Så kjekt å lese det du skriver! Eg er skikkelig misunnelig på alt du får oppleve i Afrika. =P Gøy at du oppdaterer så mye:)

Her hjemme i Bergen snør det no. :P hehe....

Tonje said...

Guri meg stine så gla eg blei no! for det første FREDTUN!!!! weee... det kan eg tru blir kjekt, treffe lærerene og fredtunere igjen.. tenk, no bor du i KENYA! der du var for få år siden med samme skule.. dette er spesielt! savner deg masse.. som carina sa snør det her heime no.. så vinteren nermer seg sakte men sikkert.. evig kjekt å lese det du har skreve;D fortsett med det;) og ser forresten veldig for meg ustemt gudstjeneste:P;) be strong...

Anonymous said...

Hei Stine.

Sitter her på en lørdagskveld og leser bloggen din. Veldig kjekt å høre hvordan du har det - jeg er ekstremt misunnelig.

Skulle nok vært i Afrika også før familielivet kom og tok meg ja:)

Nyt hver dag, selv om det sikkert blir tøft av og til, dette er minner for livet som veldig få er så heldig å få oppleve.

I Bergen er det kaldt om dagen. Jeg maler på loftet, koser meg med lille Conrad (veldig snill og søt, heldig med han!) og går på cafe med venninner. Livet er altså ikke verst her heller. Neste helg skal vi ha barnedåp og i slutten av måneden stikker vi til varmere liv i Australia. Det blir deilig.

Du skriver forresten veldig levende og godt. Like that!

Kos deg masse, klem fra Mariann

Linda said...

Kjekt å lesa inlegge ditt som vanlig! :D Å eg syns egentlig da e veldig greit at du klage litt og, me må jo kje få intrykk av at alt e reinaste rosedansen kvar einaste dag :) Du komme te å ver 10 år eldre i erfaringa når du komme heim stinemor! :p
Klem frå Linda

Regine said...

Vel vel:D No har vi vært å tatt vaksiner! eg fikk 3 stikk i venstre arm mens ingvild og tobben fikk to i kver arm (eg er bare 19 år så trengte ikkje påfyll av stivkrampen) hehe:)

Kulturforskjeller og alt sammen..huttetu eg gler meg!

Godt å lese litt om korleis ting er sånn at eg kan i alle fall venne meg til det i tankene. Kjenner eg er klar for noen dager uten dusjin;)