Jula i Kenya

ADVARSEL: Laaangt innlegg! Hvis du bare e ute etter aa lese kordan jula mi va, hopp til 24. desember ;)

Saa var plutselig juleferien nesten over. Ja, for juleferien her paa DTSen varer bare til og med i maaro. Ferien har vore kort, men innholdsrik. Men innholdrik paa alle andre maater enn jula i Norge. For det har vore ekstremt lite som har minna om jul. Det naermeste eg har komt julestemning va naar eg lukta oppi pepperkakeboksen som Torbjoern, Ingvild og Regine kom med...

Har ekstremt masse eg sikkert skulle ha skreve no, og for aa faa med mest mulig, mest mulig systematisk, saa trur eg rett og slett at eg skriv det dag for dag. Sjekk ut Ingvild sine bilder paa facebook og, for aa faa et bedre bilde av det som skjer.

11. desember
For aa begynne der besoeket mitt kom. Dei kom strengt tatt foer juleferien, men det e for viktig til aa skippe. For det va konge aa faa besoek! (ikkje at det kom som naakke sjokk paa naakken daa men...) Dei kom til den norske skulen tidlig paa morningen. Eg va paa minioutreach i Nyeri, men tok turen til den norske skulen for at dei skulle sleppe aa ta seg fram i Kenya aleine dei foerste dagene her. Og selvfoelgelig mest fordi at eg ikkje klarte aa vente til outreachen va over for aa sjaa Torbjoern igjen:) Etter en lykkelig gjenforening slappa vi av med god mat, basseng, varm dusj og kortspill.

12. desember
Etter ein veldig mjuk start paa Kenyatilvaerelsen til Torbjoern, Ingvild og Regine (heretter kalt TIR), va det no tid for aa oppleve the real Kenya. Dei skulle vere med meg den siste helga av minioutreachen. Foerste utfordring va turen fraa Nairobi til Nyeri. Eg har tidligere beskreve kordan ein tur med matatu, som e det mest vanlige transportmidlet her, kan vere. I dag va nok ikkje den verste turen, men sammenligna med busser i Norge, saa va nok dette ein opplevelse. Litt verre va det naar vi kom til Nyeri town og vi maatte over i ein anna matatu. Vi visste ikkje kor vi va, kor vi skulle, og det e ikkje et godt utgangspunkt naar vi e mzunguer som e synonymt med penger her. Og alle proever aa faa oss til aa ta akkurat deira matatu for aa tjene penger. Om vi skal til den samme plassen som dei spiller ikkje saa stor rolle... Heldigvis va det ein som hjalp oss aa komme inn paa den rette. Men det va ikkje bare lett. Foerst maatte vi skvise oss inn, og Regine maatte sitte paa fanget til Ingvild. Det gjekk ikkje saa bra, saa vi flytta oss til andre seter, og vi endte med aa vere over 20 personer i matatuen der det e lov (og plass) til maks 14 personer. Paa toppen av det heile fekk Ingvild plassert ein unge paa fanget. Heldigvis va det ein kort tur, men va godt at dei fekk oppleve litt skikkelig kenyansk kultur ;)

Vel framme i Nyeri fekk vi med oss et heller kjedelig og langdrygt vekkelsesmoete, foer TIR fekk helst paa dei andre fraa DTSen. Torbjoern blei innkvartert i hus med taleren for veka, DTS-lederen og diverse andre, mens eg, Regine og Ingvild skulle sove hos pastoren i den lokale kirka. Trur ikkje eg skal begynne aa legge ut om det ein gang, for daa blir dette alt for langt. Og saa maa jo eg spare litt til aa fortelle folk naar eg kjem heim igjen.

13. desember
I dag spilte vi (YWAM) fotballkamp mot et lokalt fotballag. I, R og eg sto paa sidelinja og fulgte med paa kampen. T va med og spilte det foerste kvarteret, og han va flink, sjoel om han ikkje vil inroemme det sjoel:)

Paa ettermiddagen va det nytt vekkelsesmoete, som va litt meir action i enn i gaar. Det e jo ikkje naakken hemmelighet at moeter i Afrika generelt e litt meir livlig enn i Norge. Nordmenn e generelt veldig sjenert og stive naar det kjem til dansing. Dette inkluderer min kjaere Torbjoern, men paa dette moetet va til og med han med og svingte seg til rytmene.

14. desember
Siste dag av outreach inneholdt frokost og gudstjeneste, naakke som i Norge ikkje ville tatt saa veldig lang tid aa faa unnagjort. Men dette e Kenya, ikkje e Norge. Trur samtlige av oss nordmenn satte ny gudstjenesterekort i dag: 4,5 timer. Ja, du leste rett, fireogenhalv time! Det e til og med i lengste laget for kulturvante meg. Etter gudstjenesten va det tid for bildetaking, adressenedskriving og farvel, foer vi skviste oss inn i ein buss og kjoerte til basen.

Har ikkje skreve naakke saerlig her om sjoelve outreachen, og det e egentlig litt med vilje, for det e alt for masse aa sei. Hvis du e veldig nysgjerrig, saa faar du spoerre:) Kan bare sei at det va utrulig bra! Ga ein veldig god forsmak paa hovedoutreachen. Blei utfordra paa mange maater, f.eks gjennom arbeid med unger, ungdom og gjennom bra undervisning.

Outreach va veldig bra, men va godt aa komme heim til basen. Trur det va godt for besoeket og, etter ei heller hard helg i Nyeri;)

15-19. desember
TIR hengte seg paa i siste undervisningsveke paa DTSen. Temaet e missions og evangelism og talerene va Martha og Ingrid fraa USA. God og relevant undervisning baade for oss paa DTSen og for TIR, saa dei valgte ei god veke aa komme. Dei fulgte stort sett det vanlige DTS-livet heile veka, naakke som inneholdt bl.a. dusjing i boetter, klesvask for haand, chapatilaging, lovsang og forboenn, unoedvendig lange infomoeter, merkelig mat og sosialt liv. Onsdagen va unntaket, daa dei tok turen til Nairobi og fekk med seg safari, mating av babyelefanter og giraffkyssing.

20. desember
Den store shoppingdagen vaar som blei meir dramatisk enn planlagt, daa Regine besvimte paa grunn av at ho hadde faatt i seg for lite vaeske. Heldigvis kom ho seg igjen. Det meste av dagen blei brukt paa masaimarkedet, et marked der dei selger alle mulige souvenirer til hoegest mulig pris, spesielt hvis du e mzungu. Heldigvis va Lillian som e kenyaner med oss og hjalp til med prutingen. Kjoepte masse fine ting, litt til daakke heime, og litt til meg sjoel. Kjoepte faktisk tromme! Utfordringen blir aa faa den med meg heim, men det ordner seg vel...

21. desember
Shoppa videre i dag, paa Nakumatt, som e ein svaer butikk der dei har omtrent alt. Til og med conversesko, saa eg maatte jo selvfoelgelig ha meg et par. Mange tusen shilling fattigere tok vi turen til den norske skulen, for aa avslutte der vi starta. Etter det obligatoriske badet i bassenget og litt avslapping kom Zach, Sarah og George, som eg skal reise paa juleferie med, pluss Chanee. Vi hadde kjoekkenet paa gjestehuset tilgjengelig, og det utnytta vi til det fulle. Vi laga kylling med pasta og diverse sauser til middag, og til dessert hadde vi Toro brownies med melkesjokoladenonstop! Tusen takk til Tonje, Linda og Torbjoern som brakte meg ingrediensene, det va rett og slett himmelsk! (at maten kom opp igjen dagen etterpaa treng vi ikkje legge saa stor vekt paa, for det va verdt det).

22. desember
Tida sia TIR kom har virkelig floege. Foeles som om dei kom for naakken dager sia, og no skal dei reise igjen. Blei et hardt og taarevaatt farvel. Heldigvis skulle eg ikkje tilbringe jula paa basen, daa trur eg at eg hadde blitt sproe, for der e det nesten folketomt og veldig stille.

Her starter altsaa juleferien min. Sarah fraa England, Zach fraa USA, George fraa Kenya og Stine fraa Norge paa tur i Afrika. Planen e aa leie bil, kjoere fraa Nairobi til Amboseli national park som e soer i Kenya, campe i telt der to netter, kjoere tilbake til Nairobi, og tilbringe to netter paa hotell der.

Etter mange timers venting fekk vi tak i ein bil, ein liten toyota funcargo som skulle frakte oss rundtomkring. Dei som har litt peiling paa biler veit at denne bilen e av dei lavaste du faar tak i, og at det kanskje ikkje e det smarteste paa afrikanske veier. Men lommeboekene vaare og eventyrlysten vaar stemte for den bilen framfor ein firhjulstrekker, saa vi satte avgaarde. Og dette e ikkje for aa skremme naakken der heime, men du merker virkelig ikkje kor crazy trafikken her e foer det e naakken du kjenner som kjoerer bilen og du veit at du maa betale hvis bilen blir oedelagt. Heldigvis va veien soerover overraskende god og med lite trafikk, saa det gjekk bra, men i Nairobi-omraadet e det rett og slett fullstendig galskap. Trur ikkje mange av sjaafoerene her ville faatt foererkort i Norge for aa sei det saann. Men nok om det. Vi kom til Namanga, som e med grensa til Tanzania, ut paa ettermiddagen. Vi fortsatte paa veien til Amboseli. Veien her va HUMPETE, saa skraping i understellet paa bilen blei etterkvart ein kjent lyd. Etter 1 og ein halv times kjoering stoppa vi og spurte et par masaier om kor langt det va igjen. Til vaar overraskelse sa dei at vi bare va halvveis. Seinere fant vi ut at det va loegn, men det visste jo ikkje vi daa, saa vi diskuterte litt fram og tilbake, fant ut at vi hadde ikkje nok bensin til resten av turen til Amboselig og tilbake, snudde og kjoerte tilbake. Bomtur med andre ord, men vi fekk sett litt av Kilimanjaro, diverse dyr, og ein flott solnedgang, saa vi va fornoeyd. Og vi e jo paa ferie og har det ikkje travelt!

Tilbake i Namanga fant vi ingen plass der dei hadde telt, saa vi endte opp paa ein lodge der vi slappa av med kortspill, brus og skive med leverpostei.

23. desember
Hadde absolutt ingen planer for dagen, saa vi gjekk oss ein tur, slo oss ned paa ein bakketopp og prata og leste litt. Fant oss ein billig og knallgod lunch: biff, kaal, skumawiki, saus, 2 chapati og 2 brus til knappe 25 kr. Saa fant vi ut at vi ville sjaa om det gjekk an aa komme seg over grensa til Tanzania, naakke vi ikkje hadde saerlig tru paa, siden du maa betale 50 dollar for aa komme inn i Kenya, pluss at ingen av oss hadde passe med seg. Men det gjekk knirkefritt, saa vi tok ein spasertur inn i Tanzania. Artig aa plutselig ha et til land paa lista over besoekte land, saann heilt uplanlagt. Vi likte oss saa godt der at vi tok med oss bilen over grensa og fant oss et motell der vi overnatta for 100 kr totalt for alle 4, inkludert frokost. Ikkje verst.

Eg maa vel og nevne at eg kjoerte bil i dag, for foerste gang i Kenya, for foerste gang med automatgir, paa venstre side av veien. Og det gjekk bra! Ta det med ro mamma, eg har ikkje planer om aa kjoere meir her. Og der eg kjoerte va det veldig rolig:) E George som kjoerer det meste av tida, og han e vant til afrikanske veitilstander.

24. desember
Julaften! Hmm.. Sikker? Foeles virkelig ikkje saann. Uten tvil den minst julete julaften i mitt liv. Vaakna opp i et varmt, trang rom i Tanzania sammen med dei tre andre. Aat ein enkel frokost med egg, lyst broed og kaffi, og satte oss i bilen for aa kjoere til Nairobi. Vi skulle bare fylle bensin foerst. Problemet va bare at den einaste bensinstasjonen i Namanga va tom for bensin, og vi fekk beskjed om at den naermeste stasjonen va 80 km vekke, naakke vi ikkje hadde nok bensin til. Men vi hadde ikkje andre valg enn aa kjoere og be om at det skulle skje et krukka-som-aldri-gjekk-tom-under. I tillegg til litt andre smaaproblemer med bilen, som at den hoppa ut av gir, fekk Jesus masse oppmerksomhet dei foerste milene. Heldigvis fant vi ein bensinstasjon tidligere enn planlagt, saa vi fekk fylt opp tanken.

Videre proevde eg aa faa det til aa gaa opp for meg at det e julaften, saa vi satte paa Sarah sin juleCD og sang for full hals. Men det gjorde bare ting meir surrealistisk. Sjaa det for deg: To europeere, ein amerikaner og ein kenyaner kjoerer rundt paa kenyanske veier og ser paa sebraer og har vinduet fullt aapent paa grunn av varmen, synger jingle bells og et norsk julesjokolade. E naakke som kraesjer litt der altsaa.

Etter ein traumatisk trafikkork, ein liten tur innom basen for aa pakke om, og endaa meir trafikkork inn til Nairobi fant vi han vi leide bilen av og leverte den tilbake. Heldigvis va det ikkje naakke alvorlig gale med bilen, saa det gjekk fint.

Saa tok vi turen til ein shabby frisoersalong i et falleferdig kjoepesenter i sentrum av Nairobi, der George kjenner eigeren. Der fekk eg og Sarah fletta haaret vaart. Paa julaften. Midt i flettinga gjekk stroemmen, men det stoppa ikkje dei. Dei tente et stearinlys og fortsatte. Blei ferdig i 8-tida, saa daa forflytta vi oss til naakke som foeltes som ein anna verden: hotel intercontinental, der vi skal bo til fredag. Vi har naturlignok ikkje raad til aa bo her, for dette e et dyrt hotell, men faren til Zach fant ut at han ville spandere hotellopphold i Nairobi paa oss. Vi saag for oss et billig hotell, for alt e luksus for oss, men han booka oss inn paa et av dei fineste hotellene i landet. Og ikkje nok med det, han booka oss inn pa club intercontinental, naakke som e ein slags foersteklasse. Det vil sei bedre og stoerre rom, bedre service, og et eget club intercontinental-rom der vi faar knallgod frokost, og der det e sofaer, stor TV, aviser, blader, og ubegrensa gratis brus, kaffi, frukt og snacks. Har aldri vore paa lignende hotell. Og det som e ekstra spesielt e at George aldri har vore paa hotell foer, saa han fekk oppleve ganske masse nytt her.

Julekvelden blei feira med spaghetti carbonara paa knallfin italiensk restaurant. Seinere paa kvelden snakka eg med Torbjoern, mamma, pappa og Tonje paa telefon. Klarte paa ingen maate aa forestille meg at dei et pinnekjoett og aapner presanger, men det e kanskje like greit, for daa hadde eg sikkert savna det meir. Aapna forresten ein julepresang sjoel og, fraa familien min, som inneholdt masse norsk sjokolade:D Tusen takk for alle presanger, brev og kort heimefraa forresten! Har desverre ikkje tid til aa svare paa alt, men e kjempetakknemlig:)

25-26. desember
To fanstastisk avslappende dager. Kan kort oppsummerest med stikkord som fantastisk (og alt for masse) mat, badebasseng, boblebad, badstu, tv-titting, massasje og masse tid sammen med med dei fantastiske vennene mine. Perfekt avslutning paa ferien. E veldig merkelig aa vere paa et fint hotell i Kenya, for det foeles som ein anna verden. Blei smaafrustrert paa ein engelsk fyr som va med bassenget ein av dagane. Han ringte heim og fortalte engasjert om kordan han og kjaeresten hadde hatt ein goey flytur, komt rett til ein fantastisk fest i Kenya og komt til mjuke senger paa hotellet, staatt opp dagen etter og hoppa i bassenget. Og saa seier han at ”Kenya is amazing!” Tenkte bare for meg sjoel at han har ingen peiling paa ka Kenya e naar han kan sei det. Trur eg klarte aa nyte disse dagene meir fordi at eg veit at eg ikkje e i Kenya bare for aa mate egoet mitt et par dager paa hotell. E gla eg faar oppleve Kenya saann som det virkelig e.

I gaar kveld kom vi tilbake til basen, saa no e det ei helg med ingenting som skjer paa basen, foer neste veke begynner med outreach preparation. Blir kjekt aa komme i gang igjen etter ein herlig ferie med herlige folk!

Kan ikkje love mange blogginnlegg fraa no av. Skal nok klare naakken innimellom, men har mest sannsynlig ikkje internettilgang det meste av outreachen. Men stikk innom av og til og sjekk, og legg igjen ein kommentar i samme slengen :)

Maa sei at eg savner daakke der heime! Mindre enn to maaneder til eg kjem heim no. Skal faa masse ut av maanedene her, men hjelpe meg saa eg gleder meg til aa komme heim og treffe daakke og!

Rask oppdatering

Jada, eg lever fortsatt, sjoel om eg ikkje har blogga paa ei stund. Skjer saa masse her at eg rett og slett ikkje har hatt tid til aa blogge. Men eg velge aa sjaa paa det som positivt. Trur det her bare faar bli ein kort oppdatering om ka som skjer her for tida. No e vi inne i nest siste veke av undervisning paa DTSen. Siste veka e naar Torbjoern, Ingvild og Regine e her. Merker at eg begynner aa bli veldig klar for aa komme meg ut av klasserommet og gjere naakke. Og det skal eg veldig snart og. For paa loerdag reiser vi paa minioutreach til ein plass som heite Nyeri, 3-4 timer fraa basen. For dei som ikkje veit ka outreach e, saa e det den praktiske delen av DTS, der vi reiser rundt og evangeliserer, holder moeter, jobber med barn og ungdom osv. Saa fraa loerdag til neste soendag faar vi ein forsmak paa kordan outreach e. Hovedoutreachen e fraa begynnelsen av januar til midten av februar. Eg gleder meg veldig i alle fall, sjoel om det e veldig spennende, og det blir garantert utfordrende. Men det har eg bare godt av.

Men eg skal ikkje proeve aa skjule at det eg e mest begeistra for for tida e besoeket mitt som kjem om ei veke i dag! E heilt merkelig aa forestille seg at dei kjem her og skal delta I DTS-livet… Det blir heilt konge:D Forhaapentligvis har dei med seg litt julestemning fraa Norge og. For her e det ingenting som minner om jul. Proevde aa hoere paa Sufjan Stevens sine jule-CDer i gaar, men slo det av etter 15 sekund, for det foeltes heilt feil aa hoere paa julesanger naar det e 30 grader og sol ute.. Jaja. Kordan juleferien min her blir faar eg komme tilbake til naar den naermer seg. Trur dette faar holde for no. Daakke veit at eg fortsatt e i live i alle fall:) Eg e forresten veldig takknemlig for all forboenn! Fortsett aa be for resten av oppholdet her, og for beskyttelse paa outreach og ellers. Og gjerne be for kor eg skal bo, ka eg skal jobbe med og ka eg skal studere naar eg kjem heim. :)

Beklager kort, uoversiktlig, rotete og daarlig formulert innlegg, men trur daakke forstaar ka eg vil sei;)

Listeoppdatering

Dei to siste vekene har eg:

• hatt bra undervisning om Fatherheart of God av Claude, som e halvt fransk tysker som bor i England og USA.
  
• skjoent kor heldig eg e som har vokst opp i ein saa god familie som eg har.
• feira romkameraten min Chanee sin 25-aarsdag
• hatt "secret angel"-veke, der du skal vere ein engel (vere snill med, gi lapper, presanger) til ein av dei andre her uten aa vite kem som e din engel.
• faatt to poser popcorn, en pose chips, to brus, en juice, en hotdog, to pakker kjeks, en kjaerlighet, et par oereringer og et par lapper fraa min engel. Tok heilt av!
• staatt opp frivillig kl kvart paa 6, fem dager i veka for aa trene styrke/gaa tur.
• hatt saa vondt i musklene at eg nesten ikkje har klart aa gaa
• stressa med ka eg skal gjere etter DTS'en, kor eg skal bo, kor eg skal jobbe, ka eg skal studere.
• blitt minna paa om at Gud har planen klar for meg, saa eg treng ikkje stresse.
• blitt med i lovsangsteamet her, pluss faatt som oppgave aa lede lovsangen sammen med to andre paa minioutreachen vi skal paa i desember
• sett 17 giraffer paa ein av turene vaare i bush bushen tidlig paa morningen (og ingen av oss hadde med kamera)
• gaatt tur samme plass til samme tid dagen etter, med kamera, uten aa finne ein einaste giraff som va naermt nok til aa ta bilde av
• ete 5 teremitter (sjaa bilder paa forrige post)
• feira 3 og et halvt aarsdagen til meg og Torboern med kake og 20 minutts telefonsamtale
• mata unger paa et barnehjem og sett ut som et fugleskremsel etterpaa paa grunn av all maten dei sleva paa meg
• spilt med den falskeste gitaren du kan tenke deg paa gudstjeneste
• blitt meir og meir imponert over Guds fantastiske skaperverk
  
• hatt ei veke med usannsynlig toerr undervisning om world view, der taleren etter tre dager kom til konklusjonen at "every culture has different world views". for det visste vi i alle fall ikkje fraa foer... :P
• brukt undervisningen til aa skrive ein haug med brev
• faatt to brev:)
• funne ein ting til aa foeye til paa lista mi over ting eg skal sette meir pris paa naar eg kjem heim: plenklipper!
• lagd chapati to dager, og fredag laga eg ein chapati som va forma som Norge. saa naar den va steikt viste eg dei andre kor eg bor og kor Ole Gunnar Solskjaer kjem fraa, og saa aat vi den:)
• ete 5 chapati til et maaltid! (vi hadde saa mange til overs at vi ville finne ut kor mange vi klarte aa ete. vanligvis e eg mett etter 2)
• lagd nedtellingskalender til Torbjoern, Ingvild og Regine kjem (18 dager i dag! :D)
• snakka i 1 og en halv time med Linda Renate paa telefonen! (ho e paa jobb i nordsjoen og ringer gratis)
• gaatt lang tur gjennom bush bushen og sett haugevis med gaseller, giraffer, antiloper, sebraer og kyr. koffor i all verden bruke penger paa safari naar du har disse dyrene som nabo...:)
• vore paa gudstjeneste i ICC, der obama bare blei nevnt ein gang..:P
  

Snacks, anyone?

Plukk en kopp eller to med teremitter

Steik forsiktig et par minutter. Plukk en som e passelig sproe.

Legg den paa tunga (men husk aa fjern vingene foerst).


Enjoy:)

Paa soeken etter vesten i Kenya

Eg tar jo heilt av, to innlegg paa ein dag! Men det forrige va bare for aa faa ut litt frustrasjon, saa no kjem det egentlige innlegget eg hadde tenkt aa skrive.

Har hatt to supre helger sia sist! Forrige helg va som sagt eg og fem andre paa den norske skulen og overnatta ei natt, naakke vi paa ingen maate angrer paa. For oss som e vant til veldig enkel levestandard, saa va dette reine luksusen. Mjuke senger, godt utstyrt kjoekken, stue, skikkelige do, vasker, varme dusjer og badebasseng. Og det utnytta vi selvfoelgelig! Det regna og tordna naar vi kom der, men hvis du trur at det hindra oss fraa aa teste bassenget, saa maa du tru om igjen. Det va herlig forfriskende. Og den varme dusjen etterpaa va himmelsk. Det hoerest kanskje ikkje saa fantastisk ut for alle daakke der heime, men dette e paa ingen maate kvardagskost her. Paa basen har vi ikkje dusjer, og spesielt ikkje varme dusjer, saa tenk paa det neste gang du irriterer deg over at vatnet e bittelitt for kaldt eller varmt i dusjen heime.

Saa til grunnen for at vi i det heile tatt va paa den norske skulen. For Fredtun va paa sin aarlige tur til Kenya, og eg ville gjerne treffe laererne mine derfra. Eg kjente ingen av elevene, men va utrulig koselig aa treffe igjen Mari og Anne Torhild. Vi fraa DTSen hadde ein liten presentasjon av oss sjoel paa kveldssamlingen til Fredtun, og saa fortalte eg om meg sjoel og om YWAM. Etterpaa blei eg sittende og prate med naakken av elevene og med laererne om livet i Kenya og livet paa Fredtun. Va heilt merkelig, for eg va i Kenya, men paa den norske skulen med norske folk, og saa va folk fra DTSen der. Va som om eg va i to verdener samtidig. Fant forresten ut at eg maa snakke norsk oftere, om eg saa bare snakker til meg sjoel, for eg e heilt ute av norskpratingen. Snakka med ei fraa Sotra som gaar paa Fredtun, og ho hoerte at eg va fraa Bergensomraadet, men ho klarte ikkje aa plassere meg, for eg hadde naakken merkelige ord og maater aa sei ord paa innimellom. Og det skjedde meir enn ein gang at eg maatte tenke meg om to ganger foer eg sa et ord, og fleire ganger glapp det ut engelske ord midt i ein norsk setning. Og det e etter ein maaned her. Eg har vel gloemt ka norsk e foer eg kjem heim i februar...

Soendag hadde vi planer om aa gaa paa gudstjeneste i Nairobi, men vi fant ut at vi bare skulle ta livet heilt med ro paa den norske skulen. Skikkelig herlig! Kaffi og toasta broed med sjokoladepaalegg til frokost. Amerikanerne veit forresten ikkje ka vannkoker e. Vi hadde instant coffee, saant pulver du blander med kokende vatn, og vi gjekk til kjoekkenet for aa koke vatn. Ei av dei ser rundt seg, og saa henter ho kaffitrakteren for aa koke vatn i den. Litt forvirra spoer eg ho om koffor ho ikkje bruker vannkokeren. Like forvirra spoer ho meg ka i all verden det e. Dei andre hadde heller ikkje peiling. Artig.

Veka med undervisning gjekk veldig fort, og plutselig va det helg igjen. To frihelger paa rad. Loerdagen va den slappeste dagen eg har hatt her saa langt. Bare roa heilt ned, leste litt, gjorde "leksene" mine, lagde middag og saag film. I gaar va eg som sagt paa gudstjeneste i Nairobi. Ut fraa det forrige innlegget kan det sjaa ut som om det va ein negativ opplevelse, men det va stort sett bare det med Obama som va negativt. Vi va i ei kirke som heite ICC, og som e det naermeste du kjem til ei vestlig kirke i Kenya. Ironisk nok va vi omtrent dei einaste kvite personene der, men det va uansett ein meir kjent setting enn dei andre gudstjenestene eg har vore paa her til no. E nok ikkje siste gang vi e der. Hoerest kanskje litt rart ut at vi e i Kenya og oppsoeker vestlige ting, men av og til saa treng vi aa kjenne oss litt meir heime. Og i gaar va ein saann dag. For gudstjenesten va ikkje det einaste vestlige innslaget...

Etter gudstjenesten va planen aa gaa dei 30 minuttene inn til sentrum for aa ete. Vi maatte bare ein liten tur innom Nakumatt mega, som e eit enormt supermarked. Vi skulle bare inn for aa sjekke om dei hadde liggeunderlag, men endte opp med alt anna. Hadde det ikkje vore for at vi va skrubbsultne og maatte videre, saa hadde nok lommeboekene vaare hatt det ganske vondt etterpaa. Supermarked e nemlig ikkje kvardagskost her, det heller. Og spesielt ikkje supermarked med nutella (skulle selvfoelgelig oenske at dei hadde nugatti, men det va litt for masse aa haape paa), pringles og diverse anna kjent snacks. Og for ikkje aa snakke om ein svaer avdeling med frisk frukt! Vi faar ikkje saa masse frukt paa basen, naakke som e synd siden frukt smaker masse bedre her enn heime. Saa eg kjoepte ein haug med frukt. Nok om det. Neste stopp va Pizza inn, stamstedet vaart for lunch i Nairobi. Pizzaen der e saaaaa god! Og etterpaa aat vi naakke vi har lengta etter siden vi kom her: is. Stor jordbaer og vaniljeis med banan og masse sjokoladesaus. NAM! No maa daakke tru at alt vi tenker paa her e mat. Det e ikkje heilt sant, men akkurat i gaar saa va det omtrent hoegdepunktet. Eller, dagen va egentlig full av hoegdepunkt. For etter isen gjekk vi inn paa Hilton (jepp, luksushotellet Hilton) og gjekk paa do. For vanlige offentlige toalett her e ikkje akkurat vakre. Og om du gaar paa et do her, soerg for aa ha med deg dopapir i veska, for det e slett ikkje ein selvfoelge at du finn det paa doen. Saa toalettbesoek paa Hilton va ganske bra. Som Sarah uttrykte det naar vi va der: "Gosh, this is soo good! I could just sit here forever!" Og rett etterpaa: "Wow, it is actually flushing!" Hehe..

Det neste hoegdepunktet kom rett etterpaa, daa vi gjekk til internettcafeen, og eg fekk endelig snakka med Torbjoern paa skype. I ein heil time! Utrulig deilig aa faa snakke med han uten aa tenke paa at det koster saa og saa masse i minuttet. I dag e det faktisk akkurat ein maaned til han, Ingvild og Regine reiser fraa Norge, saa om ein maaned og ein dag e dei her i Kenya! Gleder meg saa utrulig masse til dei kjem! Kanskje dei kan faa litt skikk paa norsken min igjen og:)

No e det kvardag igjen. Ja, for livet her e ganske vanlig no. Frokost-quiet time-worship-lecture-tepause-lecture-lunch-work duty-fri-middag-fri-personal study/lecture/outreach-planlegging. Men eg proever saa godt eg kan at kvar dag ikkje ser akkurat lik ut. For rutiner e vel og bra, men dei kan vere ganske farlige og. Naar ting blir for kvardagslig og kjedelig. Og det e jo ikkje derfor eg e her. Heldigvis har vi ulike talere kvar veke og ulike tema, saa det e jo variasjon i seg sjoel. Og til helga har vi ministry weekend der vi skal besoeke et barnehjem. Og naar vi kjem til hovedoutreachen saa kjem det til aa bli alt anna enn kjedelig. Saa eg har masse aa sjaa fram til. Det eg proever paa, men som e veldig vanskelig, e aa leve i nuet, ta sjansene som e akkurat no, og leve ut den dagen som e akkurat i dag, i steden for aa bare tenke paa det som ligg framfor meg. Uansett saa e eg saa utrulig gla for at Gud maste paa meg lenge nok til at eg tok mot til meg og reiste hertil. Det gjekk opp for meg i gaar naar eg va i Nairobi kor heldig eg e som faar oppleve det her! Det e virkelig ein opplevelse for livet.

Obama, Obama, Obablabla

Daakke maa ikkje tru at eg e heilt isolert fraa ka som skjer rundt om i verden for det om eg bor in the bush bush. Naakken har kanskje faatt med seg at USA’s nye president har roetter her i Kenya, naakke som desverre folk her har faatt med seg her og. Klart at kenyanerne, og spesielt dei fraa omradet der Obama stammer fraa, maa faa lov til aa syns det e artig at han e herfra, men problemet e bare at det tar heilt av. Regner med at presidentvalget har faatt sin plass og vel saa det paa tv og i avisene i Norge og, men tviler paa at det e like gale som her. Av og til saa lurer eg paa om kenyanerne trur at det e dei som har faatt ny president. Og for naakken saa e det akkurat det dei trur. At siden Obama stammer fraa Kenya, saa kjem han til aa fikse alt som e gale her, slette gjeld og ordne opp i andre pengeproblem, fjerne korrupsjon osv. Ein frelser med andre ord. Sannheten e at Obama knapt har satt sine foetter i Kenya, og eg tviler sterkt paa at han prioriterer Kenya framfor USA. Kanskje han sender naakken slanter ned her, men at han skal gjere naakke revolusjonerende her e litt for naivt aa tru.

Naar eg kom til Kenya for litt over ein maaned sia visste eg nesten ingenting om valget i USA. Det tok ikkje mange dager her foer eg va fullt opplyst om kem kandidatene va, og kem som va favoritten. Alle kenyanerne her, bortsett fraa ein som toer aa skille seg ut, ville at Obama skulle vinne. Og det e som daakke sikkert forstaar ikkje fordi han foerer saa god politikk. Det e bare fordi at han stammer herfra. Eg har nevnt tidligere at det e tre amerikanske studenter her paa basen. Naturlig nok har dei fulgt med paa valget, og dei va ganske sjokka over interessen for valget her nede. Dei syns det e latterlig at folk her gaar crazy paa grunn av et presidentvalg i et land langt langt vekke. Og det skjoenner eg godt. Et par eksempel paa at det har gaatt litt for langt. Dagen etter valget fekk fem nyfoedte gutter i Kenya navnet Obama. Og like mange jenter fekk navnet Michelle, som e kona til Obama. I helga blei det arrangert store fester for aa feire at det va han som vant. Og et eksempel fraa i gaar. Sarah (fraa England), Zach (USA) og eg va paa gudstjeneste i Nairobi. Enkelte ganger under gudstjenesten begynte eg aa lure paa om det va Gud vi va komt for aa lovsynge eller om det va Obama. For Obama blei nevnt fem ganger i loepet av gudstjenesten, og dei fekk han til aa framstaa som ein helt. Virkelig unoedvendig aa dra det inn i ein gudstjeneste. Saa eg e mildt sagt lei av heile Obama, og det e takket vaere Kenya. Haaper det roer seg ned snart, og at folk innser at han ikkje kjem til aa sette Kenya oeverst paa lista over ting som maa gjerest.

Frihelg

For dei som syns det begynte aa bli lenge sia siste innlegg her no, saa e det av den enkle grunn at ting gaar i ett her. Men no e det heldigvis frihelg, saa e i Nairobi som vanlig. Men det e likevel ikkje ei vanlig frihelg, for etter at vi e ferdig med internett og diverse shopping i dag, saa skal eg og 5 andre videre til den norske skulen i Nairobi og overnatte der til i maaro. Grunnen til det e at Fredtun e paa sin aarlige tur til Kenya no, og eg vil gjerne treffe laererene mine og faa snakka litt etterlengta norsk. Egentlig skulle bare eg og ei anna innom et par timer og sei hei og reise igjen, men saa begynte naakken aa snakke om at dei ville paa gudstjeneste i Nairobi paa soendag, og at det e lite vits i aa reise heile veien tilbake paa basen for saa aa reise inn igjen tidlig paa soendag. Saa daa blei det snakk om aa overnatte der. Naar eg nevnte at det e badebasseng der, og dusjer, saa va vi plutselig 9 personer som ville ta turen! Etter litt fram og tilbake og naakken som trekte seg, saa e vi no 6 personer som skal overnatte. Det kan ikkje beskrives med ord kor masse eg gleder meg til bassenget altsaa. Eg e ikkje saa glad i basseng i Norge, men naar du bor in the middle of nowhere langt fraa sjoe og strender, og uten dusjer, saa blir nok dette maanedens hoeydepunkt. Hehe. Saa det blir bra.

I gaar va eg og to andre ute og gjekk tur i bushen, daa han eine plutselig stopper braatt. Og der, bak naakken busker paa hoegre side av oss staar det jammen meg ein giraff og glaner paa oss. Han sto der ei stund, men han likte tydeligvis ikkje aa bli tatt bilde av, saa han snudde ryggen til og spaserte vekk. Men vi hadde ikkje faatt nok, saa vi proevde alle mulige slags triks for aa faa han til aa komme vaar vei, men det gjekk ikkje. Men vi va gla og fornoeyd uansett. Og vi gleder oss fortsatt til den dagen ein giraff tramper ned gjerdet og kjem og banker paa vinduene paa rommene vaare og vekker oss om morgenen:)

Forrige helg va foerste skikkelige ministryweekend. Foerste halvdel av loerdag gjekk med til aa ha opplegg for dei 15 ungene som bor her paa basen. Hadde foerst andakt og sanger, og saa gjekk vi ut og hadde leiker med dei. Veldig artig, men dei har sjuke mengder med energi, saa vi va heilt utkjoert naar vi skulle videre til ein ungdomsskule og ha opplegg der. For det meste saa gaar vi til dei plassane vi skal, saa lenge det ikkje tar masse over ein time aa gaa. Paa loerdag va det ca ein time kvar vei. Va blanda jente og gutteskule der vi foerst hadde sanger og drama, og saa spilte vi fotball og volleyball med dei. Soendag delte vi oss i tre grupper og gjekk til tre ulike kirker og hadde drama, preike og bibelstudie. Eg hadde veldig lite ansvar paa gudstjenesten, e langt fra klar til aa ha f.eks preike ennaa. Men ein dag e det vel min tur. Gudstjenesten va forresten ein ganske traumatisk opplevelse. Knoettlita kirke (skur), der vi fraa basen utgjorde meir enn 50% av forsamlingen. Tingen med dei fleste kirkene paa denne stoerrelsen e at dei av ein eller anna merkelig grunn MAA ha hoegtaleranlegg, sjoel om kirka e saa liten at du hoerer godt naar ein person snakker vanlig. Men dei som taler her e langt fraa stille, dei roper! Inn i mikrofonen. Og hoegtaleranlegget, som vanligvis e i ganske daarlig stand skurrer og lager faele lyder. Dette e ganske vanlig. Men det som va vaerst paa denne gudstjenesten va lovsangen. Dama som va forsanger sang fint. Og han som spilte keyboard spilte forsaavidt ikkje saa verst. Problemet va at dei va i kvar sin verden, saa det dei spilte stemte paa ingen maate overens med kvarandre. Og lyden va selvfoelgelig paa fullt. Eg va saa |-| langt fraa aa snike meg fram og dra ut stikkontakten, men eg klarte heldigvis aa la vere. Dette va heldigvis ein kort gudstjeneste, hvis ikkje veit eg ikkje ka eg hadde gjort. Kirka vi skal til i maaro e ei stoerre, meir vestlig kirke, saa der forventer eg i alle fall at bandet klarer aa spille i samme takt...

Mens vi e inne paa kulturelle forskjeller, saa merkes det godt at vi kjem fraa totalt forskjellige kulturer. Heldigvis saa e dei fleste forskjellene bare artige, saa vi kan sitte i fleire timer bare aa snakke om kor rar kenyanerne syns vaar kultur og omvendt. Vi e 18 elever paa DTSen: 8 jenter og 10 gutter. Ei fraa England, tre fraa USA, ein fraa Nigeria, ein fraa Uganda og 11 fraa Kenya. Naturlig nok saa heng vi fraa vesten ein del i lag, men har allerede faatt gode venner blant dei andre og. Eg bor paa rom med Chanee som e fraa Texas, og Angeline som e fraa Kenya. Trives godt med det, men maa inroemme at forskjellen mellom vesten og afrika merkes godt her. Som for eksempel: E det noedvendig aa staa opp grytidlig for aa subbe over golvet, aapne doera med et brak og begynne aa vaske kler inne paa rommet foer vi andre har staatt opp? Eller hoere paa radio etter at vi har lagt oss? Eller aa fjerne alle tingene mine fraa bordet, for saa aa plassere det midt paa golvet og begynne aa stryke klaer etter leggetid? Trur hovedforskjellen her e at vi e veldig forsiktig aa stille naar andre fortsatt sov, mens kenyanerne har ein lei vane til aa braake litt masse. Men alt dette e bare smaating, saa eg skal ikkje klage. Eg e sikker paa at ho irriterer seg over minst like mange ting som vi gjer. Den eineste tingen som virkelig har frustrert meg og ein del andre va forrige veke. Vi har ein stor vanntank her paa basen, som egentlig ikkje e saa stor naar vi e over 50 personer som skal dele paa den. Denne gjekk tom i forrige veke, saa vi hadde veldig begrensa med vatn. Vi fekk beskjed om aa vaske kler og dusje minst mulig, det vil sei vaske kler ein gang i veka og dusje annakvar eller tredjekvar dag (ja, vi lukta veldig godt:) ). Heilt greit. Dei fleste afrikanerne derimot, dusja fortsatt kvar dag, og vaska kler kvar dag fortsatt, sjoel om vi nesten ikkje hadde vatn aa drikke. Jada, vi overlevde, men litt frustrert, og litt overraska over kor sjukt reinslige afrikanerne e. For det e oss fraa vesten som e dei mest skitne her. Og vi trives med det. Hehe..:)

No blei det masse klaging her, men det va bare for aa vise at vi ikkje e supermennesker som takler alle forskjeller perfekt her paa basen. Vi laerer masse om kvarandre og oss sjoel kvar dag, og ikkje minst om Gud. Saa paa tross av dei smaa kulturelle frustrasjonene, saa har eg det heilt supert her. E sikkert ein heil masse eg kunne ha skreve her, men no trur eg dette innlegget naermer seg langt nok. Setter stor pris paa alle kommentarer paa bloggen! Men daakke e ikkje saa flink aa sende mail (hint hint), eller brev for den saks skyld;) Har veldig lyst aa hoere litt om ka som foregaar heime!

Mungu akubariki!